Page 81 - Bladet Vesterålen 100 år

22 JUBILEUM
Lørdag 17. april 2021 Bladet Vesterålen
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – Krigsårene – del 2
Kontroll av media var en viktig del av tyskernes okkupasjonsmakt under krigen, også i Vesterålen. Det var fem vanskelige år med mye
oppsyn, gransking og sensur. Dagens tilbakeblikk er hentet fra jubi- leumsboka om avisas historie, fra 2000.
Vanskelige år med påholden penn
3. februar 1942 hadde Vesterålen ei histor- isk førsteside. Det var nemlig første gang avisa hadde et oppslag over alle fem spaltene, faktisk eneste sak på hele førstesida, under tit- telen Den historiske statshandling på Akershus slott. Det var ikke tvil om hvem som de facto redi- gerte avisa.
Bladet hadde med ujamne mellomrom en form for leder- artikler også under krigen. Her har vi sakset noen linjer fra to forskjellige, med to års mel- lomrom, for å vise hvordan sit- uasjonen endret seg.
Krigens første fase
(...) Krigens første fase i Norge er dermed forbi og vi har måttet tømme nederlagets beger i første omgang. Men dermed er ikke krigen avgjort.
Kampen vil bli fortsatt for ennu er vel en tredjedel av Norges jord på norske hender. Og med usvikelig tro på oss selv og den sak vi kjemper for skal det til slutt lykkes å drive fienden ut av landet.
(07.05.40)
To år
(...) I løpet av disse to år er det framkommet utallige beviser for at det var plutokratene i London i forståelse med den fly- ktede regjering som trakk Norge inn i krigen. (....)
Men utviklingen har ikke stått stille i Norge siden 9. april 1940. Fra tysk side har det alltid vært framholdt at Norge igjen skulle bli fritt, for å innta sin plass i det nye Europa, og dette løfte er også blitt innfridd ved statshandlingen på Akershus slott den 1. februar iår. (09.04.42)
Trykket fra makthaverne var hardnet. Det meste av stof- fet var ikke avisas eget, men nærmest skrevet og satt med «påholden penn».
Det NS-vennlige stoffet til- tok, mens alle tilløp til kritiske artikler ble kvalt. Her et eksem-
Første gang VESTERÅLEN hadde ei sak med tittel over hele førstesida. Neppe slik redaktøren ville presentert nyheta - om han hadde stått fritt...
pel fra den lokale arenaen.
Minister Riisnæs foredrag på Sortland
Minister Riisnæs kom til Sort- land fra Melbu sammen med høyesterettsdommer Vasbotten og kretsføreren i Vesterålen. Han ble mottatt på Turistho- tellet av ordfører Pettersen og lagfører Breines. Etter å være presentert for en rekke kamp- feller fra distriktet ga kommu- nen en enkel middag, hvor også stedets Ortskommandant med adjutant var til stede.
Ordføreren ønsket ministeren velkommen til Sortland, og min- isteren takket for den hjertelige mottakelse han hadde fått.
Etter et kameratslig samvær, hvor ministeren stillet seg til rådighet for mulige spørsmål vedrørende NS arbeide, holdt minister Riisnæs sitt foredrag i Losjelokalet, hvor et meget lyd- hørt og interessert publikum var møtt fram, såvel NS-folk som andre.
Foredragsholderen holdt til- hørerne fanget i et to timers fengslende foredrag, som stadig ble avbrutt av intense bifall.
Etter foredraget hadde kamp- fellene arrangert kaffe og nord- landsbevertning for alle. Denne kamerataftenen ble et godt minne for kampfellene, idet ministeren en stor del av tiden underholdt med å fortelle fra sine opplevelser under kamp- ene i Russland og om russiske forhold idag sammenlignet med tidligere tiders. Man fikk derigjennom et grelt billede av det ødeleggelsesverk som sovjet- systemet hadde etablert innen befolkningens daglige liv, og som vilde blitt det norske folks lodd om ikke skjebnen hadde grepet inn og ført oss sammen med vår sterke germanske bror.
I en samtale som Deres ref- erent hadde med ministeren, uttalte han sin begeistring over de stedlige forhold på tross av de vanskelige tider vi nå gjennom- lever.
(11.08.42)
Avisa under konstant oppsyn
Fra slutten av 1941 ble avisa overøst med rundskriv og påbud (som regel på tysk) fra Pressedirektoratet i Oslo, Stat- ens presseleder i Svolvær eller
Rikskommissarens avdeling for presse og propaganda i Narvik. Det gjaldt alt fra inn- kallinger til pressekonferanser – til direkte «oppstrekk» for ikke å ha fulgt kommissariatets direktiv for hvordan man laget avis. Detaljstyring og sensur av innhold og ombrekking ble faste innslag i avishverdagen.
Alle religiøse artikler måtte forhåndsgodkjennes av rik- skommissaren i Narvik før de kunne trykkes. Kunngjøringer om kirkelige aktiviteter var imidlertid unntatt fra slik forhåndskontroll. Men det var forbud mot å offentliggjøre skipslistene med ankomster og avganger.
Uteble avisa med et num- mer, ble det krevd utførlig redegjørelse for hvorfor. Ikke for at slik begrunnelse ble gitt, men den kunne være så enkel at det hadde vært strømbrudd. Men Nordahl svarte av prin- sipp aldri på henvendelsene og maset fra Narvik.
De faste krigsmeldingene måtte også redigeres etter en bestemt lest. Ettersom Vest- erålen kom ut to ganger i uka
(fra 1943 bare én gang), var man pålagt å trykke minst fire «Wehrmachtsberichte» i hvert nummer. Men vaktbikkjene innrømte at det var papirman- gel, og følgelig fikk avisa tilla- telse til å forkorte de eldste meldingene, mens den ferskest innkomne måtte gjengis i sin fulle lengde slik den ble mot- tatt fra NTB. For øvrig var det ikke tillatt å offentliggjøre for leserne at det faktisk var man- gel på papir; det skjedde nem- lig en gang, noe redaktøren fikk påpakning for.
På grunn av papirmange- len fikk redaktøren også refs for at avisa hadde presentert eksamensresultatene fra han- delsskolen på beste plass, første side øverst til høyre.
Slikt kan forlede leserne til å tro at det ikke finnes vikti- gere saker i Norge og i Sort- land, skrev Rikskommissaren, hvorpå han kritiserte at det var brukt for stor plass til ei sak om lokal kronerulling samt en vaskeseddel om ei ny bok. «So gut ist das Buch wirklich nicht», avsluttet kommissar Horst Teschen.
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år