Page 80 - Bladet Vesterålen 100 år

Bladet Vesterålen
Fredag 16. april 2021
JUBILEUM 15
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – Krigsårene – del 1
Potetdugnad: Krigsutbruddet førte til rasjoneringer på det meste, fra avispapir til settepoteter.
og hvem som døde – samt øvrig nytt fra kirka. Og selve avisredaksjonen var for mange sortlendinger rene nyhets- sentralen, der smått og stort ble utvekslet – også saker som aldri kom på trykk.
Mange sleit tungt i disse åra. De som ikke hadde en jord- lapp og husdyr å støtte seg til, opplevde noen tunge år. Ja, så tyngende var situasjonen at ordførerne i distriktet møttes for å diskutere alvoret. Hvorpå de sendte ut følgende opprop til befolkninga i 1941:
Ordførerne fra kommunene i Vesterålen har den 4. mai hatt møte på Sortland for å drøfte forskjellige spørsmål i forbindelse med den situasjon som er oppstått som følge av kri- gen. Da vår landsdel er avskåret fra forbindelse sydfra og derfor er henvist til å greie seg selv, er det av avgjørende betydning at befolkningen fortsatt viser soli- daritet og samfundsånd så ikke noen lir mangler mens andre skal greie seg godt.
Her er mangel på settepo- teter i enkelte kommuner, mens andre er på grensen av å greie seg. Her må gjennomføres streng rasjonering av spisepo- teter, så der kan bli mest mulig til utsed.
Når det gjelder arbeidskraft må hver en hånd hjelpe til. Store skolebarn og for øvrig alle som kan yte et tak må være med der det trenges. Her er på grunn av forholdene mangel på hester og trekkraft. Her må det forde- les så alle kan bli hjulpet. Betal- ing må der ikke stilles for store krav til.
Ordførerne vil henstille til bankene å yte lån som kom- munene trenger, så de kan rek- virere trekkraft og annet i den utstrekning det ansees absolutt nødvendig. Garanti overfor bankene vil bli ytet i den utstre- kning det er mulig. De skat-
tytere som makter det må betale sine skatter så kommunen kan makte sine oppgaver på alle felter, og de som kan greie seg selv må kun i ytterste nødsfall henvende seg til det offentlige etter støtte. Et hvert krav om hjelp vil bli nøye gransket før offentlig støtte ytes i noen form.
I det hele tatt ber vi om at alle hjelper til, enhver etter sin evne, så både de forsyninger en har kan strekke lengst mulig og at samfundsmaskineriet kan funksjonere så godt råd er.
Hvis enhver gjør sin plikt, er der håp om at en skal greie sit- uasjonen. Ingen bør svikte sin plikt i dette høve for å tjene sitt land.
Leve et fritt og selvstendig Norge.
P. C. Reinsnes O. Fjeldstad W. Storstrand R. Straume Isak Andreassen L.H. Nielsen
Like etter dette ble de lovlig valgte politikerne i herreds- og skolestyrer avsatt av de nye myndighetene. For øvrig gikk store deler av arbeidslivet i stå, og arbeidssøkende sto overfor valget å ta «tyskerarbeid» – frivillig eller tvunget.
Det var heller ikke lett å lage avis under slike forhold. Alt som kom på trykk ble kritisk gransket av sensuren – enten av det lokale apparatet oppe på middelskolen (som nå fun- gerte som tysk hovedkvarter på Sortland), eller av de øvrige kontrollpunktene.
Når de første to sidene av avisa var satt, var det å løpe opp med et prøvetrykk til tys- kerne for gjennomlesing. Der- som dette ble godkjent, noe som var regelen, var det å lage et trykk av de to siste sidene som skulle gjennom samme prosedyre. Klart at en slik pro- sess lærte redaktøren ikke å trø over streken.
ære er idag blitt et skjellsord, sa han, men Norge vil fortsette å kjempe til norsk jord er befridd for fienden.
Til slutt henstilte han til befolkningen ikke å være utålmodig om hjelpen ikke kom så raskt som ventet. Han lovet at de allierte vilde sette alt inn på å hjelpe Norge.
Etter som tida gikk, begynte direktivene, kommunikeene og propagandaen å slå gjennom. De trassige lederartiklene ble borte, og overskriftene endret karakter. Vi har mottatt føl- gende: ... Eller Overkomandoen for den tyske forsvarsmakt har sendt ut følgende kommunike: ... Artikler med slike titler ble
alltid avsluttet med Heil og sæl. Faktum var at avisa hadde to valg; enten trykke «kommu- nikeene» – eller stoppe utgiv- elsen. Men avisa fortsatte altså å komme ut. Forholdene var særdeles små, og folk var den gang i stand til å lese mellom
linjene.
Likevel var det sikkert noen
som tolket dette dithen at avisa var tyskervennlig. Sannheten var imidlertid at redaktør Kon- rad Nordahl – til tross for sterke overtalelser og press – bestemt motsatte seg å bli medlem av Nasjonal Samling. Til det var han fortsatt for mye nordmann og sosialdemokrat.
Det tyske propagandam-
askineriet ble stadig mer effek- tivt. Snart ble avisa utstyrt med en fast annonse fra Waffen SS nederst på første side: Det nor- ske folks elite faller sammen med Germanias frihetskamp. I Waffen SS er det plass for all tapper, ansvarsbevisst ung- dom.
Krigsdekninga dominerte
Og jo lenger krigen skred fram, dess fyldigere og mer omfat- tende ble krigsdekninga i VESTERÅLEN.
Til gjengjeld var det lite annet stoff. Like fullt fungerte avisa som et bindeledd mel- lom folk; her fikk man tross alt kjennskap til hvem som fødte
Kontroll: Høsten 1941 kom forbudet mot å eie, kjøpe og selge radio. Kun tyske soldater og medlemmer av NS fikk lov å beholde dem.
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år