Page 79 - Bladet Vesterålen 100 år

14 JUBILEUM
Fredag 16. april 2021 Bladet Vesterålen
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – Krigsårene – del 1
Kontroll av media var en viktig del av tyskernes okkupasjonsmakt under krigen, også i Vesterålen. Det var fem vanskelige år med mye
oppsyn, gransking og sensur. Dagens tilbakeblikk er hentet fra jubi- leumsboka om avisas historie, fra 2000.
De første krigsåra
Trange kår: Det var knapphet på alt. Og heldige var de som hadde ei ku, noen sauer - og en torvdam. Torvet ga brensel til eget hus og penger til å handle for. Bildet er fra Andøya, tatt i 1940.
Krigen i Europa fikk stadig større plass i avisa. Men etter at også Norge ble angrepet og invad- ert 9. april 1940, fikk det lokale følger som skapte overskrifter. Tyskerne ble omtalt som barbarer, mens «våre gutter» kjempet en heroisk kamp mot inntrengerne.
På lokalplanet ble skolene stengt, og det ble innført blend- ing. Fortsatt var dagliglivet og nyhetsbildet preget av vin- terens enorme snømasser.
Hurtigruta kunne være opptil to dager forsinket. Til gjeng- jeld fikk Vesterålen tre anløp på nord og fire på sør. Og fra 16. mai ble avisa på grunn av papirmangel redusert til bare to sider.
Sigerfjord ble bombet. Men i en annonse ble publikum oppfordret til ikke å skape panikkstemning i sivilbefolk- ningen ved å spre fantasifulle, ukontrollerte rykter. Vær taus!
Tonen i avisa ble mer dempet, og til og med ordføreren i Sort- land oppfordret befolkninga om å gå stille i dørene for ikke å provosere.
Norges frihetsdag
Sortland Mannskor har hen- vendt seg til formannskapet med anmodning om å ta seg av et eventuelt arrangement av de vanlige festligheter 17. mai.
Slik som situasjonen nå lig- ger an finner imidlertid for-
mannskapet at vanlig feiring av dagen ikke bør finne sted, og henstiller til bygdens folk å feire 17. mai ved arbeid hver på sin post.
Med tanke på den del av folket vårt som 17. mai lever under for- hold der feiring av dagen er for- budt, vil det være riktig av oss å vise vår samkjensle med flag- gkledde stenger, og i håp om at dagen til neste år kan feires av et samlet og fritt Norge.
Sortland formannskap, den 15. mai 1940.
– P. C. Reinsnes.
Referatet fra dagen bekreftet den dystre stemninga:
17. mai ble ikke feiret som før om årene, det tillot ikke den nåværende situasjonen, men musikken gikk allikevel sin runde og overtydet alle om at vi som bor her nord fremdeles lever i et fritt Norge. Selvsagt manglet toget av glade og jublende barn
som alltid pleier å følge musik- ken på dens rundtur.
Om ettermiddagen hadde speiderne flaggparade, og om kvelden var det gudstjeneste i Sortland kirke ved fungerende sogneprest Bakken. Før og etter gudstjenesten spilte Musik- kforeningen og Sortland Mann- skor sang et par nummer.
De to første månedene etter angrepet ble alle telegram – gjerne hentet fra Kringkastin- gens sending fra Bodø – sam- let under den faste overskrifta «De siste dagers begivenheter». Den 11. juni var slaget tapt:
Etter to måneders tapper motstand har vi sett oss nødt til å strekke våpen. Ikke fordi vi var beseiret, men fordi de som hadde tilsagt oss sin støtte fant å måtte bruke sitt mannskap og materiell på andre fronter, og materiell og særlig fly, var det vi manglet. Det er i dag ikke den beleilige stund for bitre refl-
eksjoner, vi har bare som et lite folk å ta kjennsgjerningene som de er.
Men man ga ikke opp håpet, og ingen trudde vel at det skulle gå fem år før situasjonen igjen ble normal. Så seint som i mai 1941 brakte Vesterålen en artikkel som inneholdt både håp og kritikk.
Et håndslag gjennom eteren
Søndag ettermiddag fikk de norske lytterne en behagelig overraskelse, idet utenriksmin- ister Koht talte over britisk kringkaster til det norske folk.
Koht ga en rystende skildring av tyskernes barbariske krigs- førsel. Han hadde selv sett tysk- erne herje med rå villskap vårt land, bombe ubefestede byer og rette sine morderiske våpen mot sivilbefolkningen. Han hadde sett skjelvende kvinner og gråtende barn søke skjul for tyskernes mitraljøsekuler. Tysk
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år