Page 83 - Bladet Vesterålen 100 år

16 JUBILEUM
Tirsdag 20. april 2021 Bladet Vesterålen
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – Krigsårene – del 3
Kontroll av media var en viktig del av tyskernes okkupasjonsmakt under krigen, også i Vesterålen. Det var fem vanskelige år med mye
oppsyn, gransking og sensur. Dagens tilbakeblikk er hentet fra jubi- leumsboka om avisas historie, fra 2000.
Lokalstoff og krigens oppgjør
Midt oppi de mange pålagte meldingene fra okkupasjonsmak- ten, forekom smått og nytt fra hverdags- livet – som faktisk ble viet god plass.
Forbrukerstoffet, som vi ville kalt det i dag, kunne spenne fra rettledning om hvordan bruke syltetøyet, nye melsorter som krevde nye bakerutiner og vedgassdrift – til innsam- ling og bruk av løvetannrøt- ter, oppskrifter på potetvafler, kjellerlagring av poteter og hvordan lage potetmel.
Også skiftene i styre og stell ble behørig registrert; herredsstyrer som ble oppløst og nye herredsråd oppnevnt, og politikere og bestillings- menn som ble skiftet ut til for- del for tyskertro menn.
Lokalstoffet hadde usle for- hold; det var trengt sammen på side 2, der kunngjøringene om blendetidene (mørkelegging av innelys med gardiner) var høyt prioritert:
• 20.–25. november: 14.27–8.48 • 25.–30. november: 14.06–9.10
Lokalt stoff etterspurt
Men de små notisene med lokalt stoff fenget leserne. Alt lokalstoff hadde imidlertid Sortland-relevans, da det ikke var lett å bedrive nyhetsfor- midling fra distriktet i nevnev- erdig grad.
Heller ikke leserinnleggene hadde særlig gode vilkår under krigen. Tydeligvis var folk redde for å stikke hodet fram og mene noe. Når de hadde noe på hjertet, hvisket de det til avisa – som da for eksempel kunne komme med etterlys- ninger og oppfordringer – for eksempel at Sortland Vel måtte vekkes til live og komme seg på banen. Det var nemlig behov for å forskjønne Sortland. For øvrig forekom det harme reaks- joner på den tiltakende grad av sykkeltyveri!
Butikkene på Sortland svant hen, tilførselen av varer var dårlig og hyllene sto tomme. Folk tok likevel faste runder innom for å høre om det var kommet inn «noe ekstra». På denne måten forsvant varene før de nådde hyllene. Dermed var det unødvendig å reklamere og annonsere. Det
Heldige var de som hadde ei nordlandsku å hjelpe seg med.
fikk avisa også merke.
Men hamstring forekom – og
en plagsom sladder. Så plag- som at selveste lensmannen måtte få avisa til å bekrefte sin uskyld.
Til troverdige folk i Sortland
Sladderhanker og andre Satans håndlangere, hvorav det later til å være en mobilisert masse, har satt i omløp at jeg person- lig skal ha trasket omkring på samtlige butikker i Sortland og kjøpt opp margarin. På den måte skal kjelleren nu være full av margarin. Djevelskapen fikk jeg først rede på her om dagen, da en troskyldig person fra Sigerfjord kom og bad så pent om å måtte få noe av det store forråd han hadde hørt om. Jeg etterlyser de 4 personer som har sett meg tråle om på butik- kene etter margarin eller andre varer.
Jeg har i min besittelse erklæringer fra samtlige kolo- nihandlere på Sortland – en undtatt – for at jeg i året 1940 ikke har kjøpt margarin hos dem. Hos denne ene, Torleif Steiro, har jeg og min familie kjøpt til nødvendig bruk.
Skulle det nu snart ikke være på tide selv for sladderhanker å innstille ufordelaktig snakk om
andre.
Sortland, 6/5 1940 – Elias Denstad
Herr lensmann Denstad har fremlagt for oss erklæring fra 5 firmaer om at han ikke har kjøpt margarin hos disse fir- maer i 1940.
De 5 firmaer er: Christof- fersen & Bjørneberg A/S, H. Benonisen, Sortland Sam- virkelag, Arne Hansen A/S, Sortland Kjøttforretning og Sortland Meieri.
Erklæringenes riktighet bev- itnes.
– Vesterålens red.
Slutt på sensur og påbud
Slik slepte avisa seg gjennom fem år, med sensur og påbud – og mangel på papir og strøm. Men den 8. mai 1945 var det grunn til å ta fram de største typene i blykassa. I sin andre fem-spalters tittel noen gang ble det kunngjort at Tysk- land hadde kapitulert betin- gelsesløst.
Og den 15. mai trykte Vest- erålen sitt aller første bilag noen gang – et A4-ark trykt på begge sider; en proklamasjon til befolkningen og appell til publikum, som ble puttet inn i avisa.
Avisene etter frigjøringa flommet over av gladrapporter om kongefamilie og regjering, om taler som ble holdt i frihets- rusen, – samt kunngjøringer fra myndighetene om rasjon- eringer, forskrifter og forord- ninger. Pluss annonser om ledige stillinger! Avisas beste kunde må ha vært Forsynings- og Gjenreisningsdepartemen- tet som fast og trutt informerte gjennom annonser.
Fortsatt var det avis bare én gang i uka, men til gjengjeld var den tilbake med fire sider. Og plutselig ble den fylt med interessant og godt skrevet lokalstoff, fyldige referat fra politiske møter, rettssaker og stevner. Etter sommeren, da det nærmet seg valg, kom også de politiske leserbrevene. Den boblende livsgløden i samfun- net sprudlet over også i avisas spalter.
Men, ikke alt var bare fryd og gammen – i alle avisredaks- jonene etter frigjøringa. Rik- sadvokaten satte i juni ned en komité som fikk i oppgave å granske alle avisene som fortsatte å komme ut under okkupasjonen, herunder også utgivernes og journalistenes nasjonale holdning eller man- gel på slikt. Sjølsagt ble også
VESTERÅLEN gransket.
I februar 1946 kom komiteens innstilling, som fullstendig «frikjente» bladet, i betydning at her fantes bare rent mel i posen. Eller som «dommen»
lød i sin helhet:
VESTERÅLEN er en liten lokalavis for nordre Vesterålen. Den utkommer på Sortland, i okkupasjonstiden i et opplag av ca 1000. Eier, utgiver og reda- ktør er K. Nordahl, som ikke har stått i N. S. Han har aldri i okkupasjonsårene redaksjonelt skrevet noen artikkel av politisk innhold og de direktiver han har fått fra Presseabteilung, Pressedirektoratet m. v. har han søkt mest mulig å sabotere under henvisning til liten plass, hvormed det forøvrig hadde sin riktighet, da bladet kun utkom 1 gang ukentlig og med kun 4 sider.
Overskuddet av driften er ikke oppgitt, men må ha vært ubetydelig. Utgiverens hold- ning har ikke gitt anledning til noen klander fra distriktets befolknings side. Der antas ikke å være grunn til noen forføyning mot utgiveren.
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år