Page 82 - Bladet Vesterålen 100 år
P. 82
Bladet Vesterålen Lørdag 17. april 2021
JUBILEUM 23
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – Krigsårene – del 2
Også annonsene ble styrt
Ikke en gang i utforminga av annonsene sto avisa fritt:
I våre direktiver, utsendt den 29. september 1942, ble avisene pålagt å forminske de enkelte annonsers størrelse så meget som mulig, således at ingen annonser ble gitt større plass enn strengt tatt nødvendig. For å gi avisene en kompensasjon for det inntektstap de derved ble påført, har Pressedirektoratet foranlediget at Prisdirektoratet har gitt tillatelse til å forhøye annonseprisene med 40 % sam- menlignet med de grunnpriser som var gjeldende 1. mars i år.
Ved foretatt kontroll i Presse- direktoratet viser det seg at en rekke aviser landet rundt fremdeles opererer med prak- tisk talt uforandret størrelse på sine annonser. Pressedirek- toratet må derfor innskjerpe at bestemmelsene i direktivet må respekteres og de aviser som saboterer dette pålegg må være forberedt på å ta konsekven- sene herav. De aviser som har teknisk utstyr hertil må straks gjennomføre petitsatser som vanlig skrift i sine annonser og bruke tilsvarende små over- skrifter. Maksimumsstørrelsen for enkelte annonser er fastsatt til 200 mm.
– Heil og Sæl
Brevet var undertegnet med Heil og Sæl, samt to signaturer. Og den lokale presselederen i Svolvær fulgte opp direkte overfor VESTERÅLEN, med påpeking om at Kinoannon- sen er sikkert uforholdsmessig stor i forhold til betalingen. Det samme er sikkert tilfelle med flere annonser. Størrelsen
på løpende annonser må også reduseres slik at mest mulig spalteplass blir frigjort for nød- vendig stoff.
Bare to dager etterpå mottok avisa dette skrivet fra samme hold:
I Deres avis for den 3. ds. fore- kommer et typisk tilfelle om hvordan det ikke skal være. Det er annonsen «Til høvedsmenn, osv» over to spalter. Jeg vedleg- ger utklipp av samme annonse hentet fra Lofotposten. Som De ser har annonsen den dob- belte spalteplass i Deres avis. Slik kan det ikke fortsette. Alle annonser skal settes slik at de trenger minst mulig plass.
Hvorledes er det med annon- ser fra A/L Vesterålens Bilruter, har De ordentlig betaling for hver gang annonsen er innryk- ket?
– Heil og Sæl
Presselederen var heller ikke snauere enn at han drev opplæring i hvordan redak- tøren skulle redigere avisa. Et eksempel fra et brev av 23. sep- tember 1943:
Det er meget uheldig praksis å brekke om fra siste side til en av de foregående, slik som det er blitt gjort i Deres avis i flere av de siste nummer, således i det siste for 21. ds. Faglig sett virker det ikke bra å brekke om på denne måten. Med letthet kunde ombrekkingen ha vært ordnet anderledes, slik at refer- atet i sin helhet hadde kommet samlet på siste side.
Arbeidet med pressen omfat- ter ikke bare det politiske, jour- nalistiske og økonomiske, men pressens interesser og kvalitet i
det hele. Derfor denne påmin- nelse.
«Der Reichkommissar für die besetzten Norwegischen Gebiete – Dienstelle Narvik» holdt, som vist ovenfor, avisa under oppsikt med falkeblikk. Like før jul innløp dette brevet til redaktøren, her i oversatt utgave:
I Deres utgave av 8/12 1942 fant jeg utdrag av krigsmeldin- gene av 2. og 4. i denne mnd. Den slags offentliggjørelse mot- sier min anmodning om at hver utgave skal OKW-melding fra foregående dag bli fullstendig gjengitt og OKW-meldinger fra foregående dager skal i utdrag bli offentliggjort. Jeg godtar ikke at De velger ut krigsmeldin- gene etter skjønn. Mest av alt er det journalistisk rent ut urime- lig å bringe krigsmeldinger som har ligget i fire dager.
Kommissar Dr. Teschen fort- satte å kritisere avisa for å ha trykt for store annonser – før han avsluttet:
Endelig må jeg bemerke at på første side er til stede en tom plass for syv gjennomskutte lin- jer, mens det stående påbud er at papiret må utnyttes fullt ut til meldinger.
Og han kom tilbake, med flere pekefingre. Dette brevet var datert 15. januar 1943:
Jeg har måttet fastslå at siden papirinnsparingen ble inn- ført, har avisen med få unntak anvendt bilder som er utsendt gjennom NTBs biledtjeneste. Bildet er etter min betraktning det mest fullkomne propagan- damiddel innen avisen, i det mange mennesker blir mer til- talt av et fotografi enn av en
Ulovlig massemedie: Det som under krigen kunne straffes med to år på tukthus i Tyskland, kan i dag anses av mange å være et klenodium. Avbildet her er en Philips 930A, produsert tidlig på 1930-tallet.
lang artikkel. Jeg ber Dem der- for stille biledtjenesten mer enn hittil i forgrunnen.
Videre gjør jeg Dem oppmerk- som på at den 30. januar er dagen for maktovertagelsen ved det Nationalsozialistiske Tyske Arbeiderparti. Til 10 års-jubi- leet må det allerede nå forbere- des egnet stoff.
Bladene må på denne dag stå helt under denne dags motto.
Året før omgikk Nordahl nemlig denne markeringa ved
ganske enkelt å hoppe over den utgaven som falt på denne datoen – under påskudd av dårlig spenning for maskinene.
Vårt torsdagsnummer måtte dessverre innstilles, og grunnen var at spenningen er så lav at vi ikke får benytte settemaskinen. Det er bare en times tid midt på dagen at spenningen er så noen- lunde at maskinen kan benyttes og i løpet av så kort arbeidstid lar det seg ikke gjøre å fram- stille to nummer om uken.
Vi må forberede våre lesere på at det under de nåværende forhold ingen utsikt er til utgiv- else av avis kommende torsdag. Frakoblingen av koke- og var- mestrømmen begynner først denne dag, men når dette er unnagjort er det håp om at vi kan komme i normalt gjenge igjen.
(27.01.42)
Det er rett nok at det var prob- lemer med strømforsyninga på denne tida, og det er mulig det også var den virkelige grunnen til at det ikke ble avis den 30. januar. Men tilfeldigvis var alle aviser pålagt å gi ut ekstraut- gave nettopp denne dagen. Så vi har redaktøren mistenkt for bevisst å sabotere dette ved å skylde på strømmen ...
Denne korrespondansen viser at det ikke kunne vært lett å være redaktør, og ha ansvaret for å gi ut ei avis som både kunne passere sensuren og samtidig være spiselig for leserne og annonsørene. På en forunderlig måte klarte Nor- dahl det – uten å bli stoppet og uten å støte fra seg abonnen- tene. Trolig forsto sistnevnte gruppe at valget ikke var lett.
Ivrige radioeiere: Det var kø på meieritrappa på Sortland da radioapparatene som var konfiskert under krigen, kunne hentes hjem igjen. Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år