Page 51 - På hyttetur i Vesterålen

Bjørneplaga var et stort problem for fiskerbøndene. Mannen nJ
Avnet øRnfJoRden
rodde fiske store deler av året, kona tok seg av gårdsdrifta. Buska-
Jørenfjorden eller samisk
pen beita i utmarka, og gjetere var ungene og de gamle som var i Jurenfierda er to sider av

stand til det. Nordmennene betalte derfor jegere som kunne avlive samme sak: Begge reflek-

bjørnene, og før 1850 var jegerne samiske.
terer nok et eldre Jau-

Vi veit ikke hvor tidlig samene dreiv bjørnejakt for nordmen- ren- som forteller om

nene, men allerede før 1750 viser kildene at de eide skytevåpen. I vatna i fjordbotnen. På
samme måte blir Jør-
1778 fikk Lars Sivertsen fra Brokløysa to riksdaler for å ha felt en
land alias Jurladde å

bjørn. Det kunne han kjøpe ei brukbar ku for. Seinere dreiv minst tolke som landet med

to generasjoner av Åne-slekta med bjørnejakt.
vatn, «innsjølandet,

Bjørnen besøkte uten tvil Eidsfjord-området. Bjørnejegeren vatnlandet». (Finn

Åne Anfinnsen bodde noen år i Melfjorden, så flytta han over til Myrvang)

Skjerfjorden i Øksnes. Den er nærmeste nabo til Bjønndalsfjorden,

som har navn etter Bjønndalen.

Jørlandsdronninga

Samiske husflidprodukter som skinn og grener nevnes en del gan-

ger også i norske dødsbo. Det forteller om handel med slike ting,

men sier lite om hvor mye som blei laga. Antakelig gikk det meste

til eget bruk.

Vi veit litt mer om samisk handverk. Mange redskaper var laga

av jern, og så kostbare ting blei som regel nevnt i skiftene. Det

dreier seg mest om snekker- og smed-redskaper, og det kan forklare

sagnet om den rike Jørlands-dronninga, som eide jekter og gårder

og blei mottatt på beste måte av lensmann og prest.

Hun het Bole Nilsdtr, og var født i 1757. Mannen hennes var

Nils Jonsen, også han same. Sagnet har rett i at de var svært rike.

Dødsboet etter de to var større enn hos de fleste andre i området.

De eide rett nok ingen gårder, men bygsla både Jørland og nabo-

gården Verhalsan, og kanskje enda en.

Kildene kan ikke bekrefte at Bole eide jekter, men navnet

Oppsåta forteller om landsetting av slike båter. Bole og Nils

etterlot seg en mengde smed- og snekkerverktøy. Antakelig bygde

eller reparerte de jekter, det var sikkert grunnlaget for den store

velstanden deres.

Samiske dialekter

Kildene er samstemmige i at samene hadde sitt eget språk, men

også at de i økende grad forsto norsk. På slutten av 1800-tallet for-

svant samisk mer og mer fra dagligtalen, men den siste som kunne

den sjøsamiske dialekten, Ellen Knutsen fra Øksnes, døde så seint

som i 1968. Hun var født i 1870.
47
Guvåghytta