Page 52 - På hyttetur i Vesterålen

Professor Just Qvigstad kom til Eidsfjorden i 1889 for å finne

den gamle sjøsamiske dialekten i området. På Holmstad møtte

han Ole Johan Kristensen, som hjalp han mye. Både Ole og kona,

Gjertrud Anne Sivertsdtr, snakka samisk til daglig, men barna

deres brukte mest norsk.

Det var neppe tilfeldig at Qvigstad kom til Ole og Gjertrud.

Ole var en sentral person i det samiske samfunnet rundt Eidsfjor-

den. Qvigstad forteller at han var en dyktig fisker og dreiv gården

godt. Hver søndag leste Ole høyt fra Bibelen og Linderoths postill,

så han var stø også i norsk.

Ole fortalte noen sagn til Qvigstad, og ga han en rekke steds-

navn. Sagnene er seinere blitt trykt, og minst ett av stedsnavnene

har fått plass på kartet. Fjellet Ræka heter på samisk Goivo, som

betyr snøskuffel. På de nye N50-kartene står både det norske og

det samiske navnet.

I Eidsfjord-området blei det også snakka lulesamisk, som kom

dit med familier som hadde mer enn språket med seg. De førte

med seg tamreinflokker.

Samene i Pålvika

De tre tamreindriftene som kom til Jørnfjorden på 1850-tallet,

hadde reist langt. De starta fra Ballangen/Tysfjord-området på

1840-tallet med sin nordlandsrein, bodde først i Borge og deretter

i Gimsøy, og var på vandring omkring femten år før de kom til

Vesterålen.

Det ene paret var Finne Olsen, f. ca. 1807, og Anna (eller

Karen) Erlandsdtr, f. ca. 1803, begge fra Tysfjord, det andre paret

var Anders Johannes Jonsen, født ca. 1826 i Tysfjord, og Anne

nåR Kom de?
Marie Andreasdtr, født ca. 1827 i Gimsøy.

Ingen veit hvor tidlig Sammen med dem kom datter til Finne, Maren Kjerstina Fin-

samene kom til øyriket. nesdtr, f. ca. 1834, og mannen hennes, Paul Andreas Knutsen,

Dersom det var deres f. ca. 1829, visstnok i Forsåmark i Ballangen. Anders Jonsen og
forfedre som bygde de
Maren Finnesdtr var halvsøsken.
fangstanleggene for vill-
Finne Olsen blei enkemann en gang mellom 1865 og 1875,
rein vi veit om i regio-
det ser ut som han kvitta seg med flokken da. Etterpå passa han en
nen, da har de vært her
liten flokk i Raftsundet.
mer enn tusen år. Hvor-
Anders Jonsen døde i 1872, og Anne Andreasdtr fortsatte drifta
vidt trådene går videre
bakover til de som bodde til dattera Maria – «ho Rein-Marja» – overtok. Denne flokken

her i steinalderen, er holdt til på vestsida av Eidsfjorden, blant annet i Hellfjorden. Den

umulig å svare på.
besto så lenge Maria levde og noen år til.

48
Guvåghytta