Page 50 - På hyttetur i Vesterålen

båtbyggeRe ved guvåg
1600-tallet var det antakelig større forskjell på samiske og norske

Trolig var det mest mindre fiskerbønder enn det vi finner seinere. Ulikhetene forsvant gradvis,

båter samene bygde. Vi og det var samene som tilpassa seg den norske levemåten.
veit om ei båtbyggerslekt
Kildene viser at samene deltok i fisket utafor Vesterålen og
som starta med Erland
Pedersen i Melfjorden, leverte tørrfisk til Bergen, men dette salgsfisket betydde mindre

født omlag 1745. Hans enn hos nordmennene, i hvert fall på 1600-/1700-tallet. Utover

sønn Peder Erlandsen 1800-tallet jevnet bildet seg ut.
overtok og bosatte seg på
Samene var langt mer aktive i fjordfisket, det ser vi av redska-
Klakksjorda. Virksomheta
pene de eide. De fleste hadde laksgarn og sildegarn, og det var bruk
gikk videre til sønnen
Erland Pedersen, og så til som høvde godt for Eidsfjorden. Minst en gang hvert århundre

hans sønn, Nils Erlandsen. opplevde fjorden innsig av storsild, der samene deltok aktivt. Men
Nils flytta båtbygginga til
flertallet av fiskerne i slike perioder var norske.
Mikkelsøya utafor Guvåg,
Vi har ingen opplysninger om jordbruket på 1600-tallet, og
der den opphørte under
første verdenskrig. De to bare spredte data for 1700-tallet. Etter 1850 gir jordbrukstellinger

yngste sønnene hans, et bedre bilde av buskap og utsæd. Sjøl om kildene er tynne, tyder
Erling og Martin Erland-
de på at det ikke var særlig forskjell på norsk og samisk jordbruk.
sen, fortsatte virksomheta

på Dragnes, like ved And-
øybrua. Der bygde de Bjørnejakt

båter til omkring 1960. Nordmennene nytta utmarka mest til beiting og bærplukking,

(Illustrasjon: Atle Paulsen)
dessuten henta de brensel der. Samene gjorde det samme, men i

tillegg dreiv de jakt, fangst og ferskvassfiske. De jakta ikke bare på

46
småvilt. Skytevåpen var langt vanligere hos samer enn hos nord-
Guvåghytta
menn, det tyder på større byttedyr, for eksempel bjørn.