Page 49 - På hyttetur i Vesterålen

Det bodde samer også innerst i Eidsfjorden og på andre sida, særlig

i Valfjorden og på Holmstad, men også i Straumfjorden. Alt i alt

hadde fjerdeparten av samene i Vesterålen heimen sin i Eidsfjord-

området.

Sjøsamene i Vesterålen

Fra 1600-tallet og utover gir skriftlige kilder opplysninger som

gjør det mulig å tegne et bilde av hvor og hvordan samene i Vest-

erålen levde. Det er vanlig å regne dem som sjøsamer, på grunn av

næringene de dreiv på den tida. Kanskje livnærte de seg på andre

måter tidligere.

Sjøsamene hadde ikke tamreinflokker, men noen eide enkelt-

rein. De viktigste næringene var jordbruk og fiske, samt jakt,

fangst og handverk. Og da var området rundt Eidsfjorden en

utmerket plass å bo.

Sjølve fjorden er fiskerik, i enkelte perioder den beste silde-

fjorden i landet. Rundt den ligger mye god dyrkingsjord, fra små

flekker til vide flater, godt egna for det gamle jordbruket.

I nabolaget ligger flere innlandspartier med rike ressurser –

Ryggedalen, Jørlandsmarka, Holmstaddalen, Valfjordmarka, og

eidene innerst i Eidsfjorden. Dessuten var dette samiske kjerneom-

rådet omgitt av norske fiskerbondegårder, der fant samene kjøpere

for noen av produktene sine.

Sjøsamisk fiske og jordbruk

De som hadde både jordbruk og fiske som levebrød, kalles fisker-

bønder. I store trekk dreiv kona gården og mannen rodde fiske. På

Der skarven dykker, er det

åte i sjøen, føde for fisk, og
dermed muligheter for

fangst. «Han e en skarv,

som blir motlaus før han
blir matlaus,» heter det fra

gammelt av. Flokken som
her letter fra et skjær nord

for Finnøyan fisker sild i

Jørnfjorden. Haugsnesda-
len og Hellfjordskaret i

bakgrunnen. (Foto: Mare-
no Leonhardsen)

45
Guvåghytta