Page 53 - På hyttetur i Vesterålen

Flokken til Paul Andreas Knutsen og Maren Kjerstina Fin- I det samiske kulturland-

nesdtr vokste med årene, og kanskje overtok de gamle Finne sin skapet vises få merker etter
menneskers terrenginn-
rein. Paret bodde i Pålvika, like vest for Oksnesan. Der losjerte
grep. Bilde fra Hellfjord-
også Anne Andreasdtr ei tid som enke.
botn i Bø, år 1916–1917.

Maren døde i 1889 og Paul i 1910. Eldste dattera deres, Kir- (Fra heftet «Reindrift på

stine Marie, f. ca. 1852, gifta seg i 1874 med Jens Martinussen, Langøya» i serien Møte
med Vesterålen)
f. 1852 i Hadsel. Han stamma på morsida fra ei samisk slekt i

Lofoten. Kirstine og Jens førte tamreindrifta videre til neste genea-

sjon overtok.

På 1900-tallet sto tre døtre av paret sentralt i drifta. Det var nAvnet HellfJoRden

Jensine (gift Knutsen) – «ho Rein-Jensina», Amalie (gift Aronsen) Hellfjorden blir skrevet

og Viktoria (gift Daljord). Disse legendariske søstrene vokste opp Hellisfiorden år 1567,

i Ytre Straumfjorden, og like etter 1900 flytta de flokken dit. Sen- men seinere bare Helle-
og Hellfjorden. Den eld-
trale områder blei nå i tur og orden Lahaugdalen, Oshaugdalen og
ste formen har heller
Holmstaddalen, der drifta varte til i 1973.
(hellar, hallar) som for-
Tamreindrifta til denne slekta er beskrevet i folderen «Reindrift
utsetning, men s-løs
på Langøya». Eldbjørg Daljord, barnebarn til Viktoria, forteller der
form i all skrift og tale
om livet og arbeidet med reinen, der produkter av reinmelka var en
seinere tyder på at vi
viktig del av økonomien.
snarere kan tenke på

Eidsfjord-historia dreier seg altså om langt mer enn sild. Den helle i betydningen berg-

omfatter to samiske grupper med hver si næringstilpasning, og flate (i fjellside, langs

sjølsagt også ei like interessant norsk folkegruppe. Og rundt fjor- strand eller under vatn). 49

den finnes fortsatt etterkommerne til alle tre gruppene.
(Finn Myrvang)