Page 48 - På hyttetur i Vesterålen
P. 48
De tre stammers møte
De tre tamreindriftene Går man opp på en av haugene ved Guvåghytta, breier Eidsfjorden
som kom til Jørnfjorden på seg i sør og mot øst. Det er ikke en fjord med rette strender. En
1850-tallet, hadde reist
rekke mindre fjorder skjærer inn til begge kanter og bryter opp
langt. De starta fra Bal-
langen/Tysfjord-området sidene på hovedfjorden.
på 1840-tallet med sin Guvåg ligger mellom de to ytterste sidefjordene. I vest går
nordlandsrein, og var på Jørnfjorden inn mot Verhalsan, og like øst for Oksnesan stikker
vandring omkring femten
Hellfjorden langt inn i Langøya. Videre innover Eidsfjorden finner
år før de kom til Vesterålen.
vi Melfjorden og Olderfjorden, og aller innerst kroker Bjønndals-
(Illustrasjon: Atle Paulsen)
fjorden rundt Reka og inn til Skjerfjordeidet.
Alle disse småfjordene hadde samisk bosetning på 1800-tallet
og tidligere. Det bodde også nordmenn der, og de to gruppene
delte fjorden mellom seg:
– I Jørnfjorden og Olderfjorden var det norske boplasser på den
ene fjordsida, og samiske på den andre.
– I Melfjorden bodde det samer i fjordbotnen og nordmenn
ytterst, mens Hellfjorden veksla mellom å være samisk og
norsk.
– Bjønndalsfjorden hadde en norsk gård i midten, med samisk
bosetning på begge sider.
44
Guvåghytta
