Page 132 - Litt av en tur

Folkets historier

dø
De fleste vandrer Dronning- nattVandring gjennom ronningruta i kSneS

ruta på høylys dag – som Ei svensk venninne av ei venninne uttrykte i 1997 ønske om å gå
heller ikke er så hakkanes
Dronningruta i lag med meg før hun forlot Vesterålen. Jeg hørte
galt. Her fra en tur som
ikke mer fra Kristin, som hun het, og dagene gikk.
artikkelforfatteren ledet høs-
ten 2006 – med Nyksund i 17. juli var en dag med blå himmel og vindstille samtidig, ikke

bakgrunnen. (Foto: Alf hverdagskost på Stø. Dessverre gled dagen mot kveld uten at jeg
Oxem)
hadde sett noe til damen. Jeg visste at hun skulle reise neste dag.

I 23-tida banket ei opplagt Kristin på rorbudøra mi. “Kan vi ta

turen nå?” spurte hun.

Like før midnatt startet vi vandringa fra veis ende i Valen. Vi

gikk oss varme langs havet den første timen. Da vi hadde passert

hyttene i Langvaddalen og begynte å stige til fjells, viste det seg at

Kristin var dårlig skodd for terrenget. Fottøyet var en slags sandaler

som ikke egnet seg for den bratte, steinete stigningen vi hadde i

vente.

Som ved et mirakel hadde jeg for første gang skobytte med. På

grunn av det tørre været hadde jeg valgt joggesko for flatlandet,

men aktet seinere å skifte til fjellsko. Neste mirakel var at joggesko-

132
ene passet Kristin.