Page 131 - Litt av en tur

Ressekjerringa i Bukkekjer-

ka. (Foto: Inge E. Johansen)

net sa at hadde ho klart å skreve til
SPØkelSene i BØrrA
Klotinden, blei det vei til Langnes
Verden var så stor som en kunne gå, og lettvint å ro fiske.

og Børra lå lengst nord i denne ver- Enten måtte du gå oppom Buk-
den. Vi forlot Nøss nord på Sjøbak-
kekjerka eller snike deg forbi på ner-
ken.
sida. Der var trongt på begge plasse-
Vi klatra Stia, rente fritt og berr-
ne. I hula under kjerka stanga to
føtt over sanden i Sandvika, forbi
bukka seg fast og mista livet, slik
gravplassen og måtte klatre forbi fikk kjerka navn, mente folk.
Kvalvika og Lensehella. Her fanga
Men giergie betyr stein på samisk
de kval i den tronge kløfta.
og bukke med at der er trongt å pas-
Forbi Grasvika og mot Hellen
sere. Og kom du deg forbi, satt her
sprang en lettvint på en sti til Résse-
en haulausing og røkte.
sporan stoppa oss. Her kom Réssen Folk la penga på Pengsteinen,

settande på ski, oppdaga sollys og andre grov etter skatten under Sølv-
bremsa med staven, men sprakk til
hella. Finnan dreiv med trolldom og
stein i sola. Du ser levningene nedi
mata Bukkekjerka.
Ingen trollbinder forsamlin-
havet.
Cedolf trudde at dette med spø- ga med sine fortellinger om
Kjelen var farligst. Du oppdaga
kelser kom fra alt ståket under stor- spøkelsene i Børra – som
den ikke før du sto på kanten og sildfisket. Faren Nils Klausen tok
kunne stumpe rett ned i havet. Vi Inge; her fra en turlagstur i
kontakt med en finn i Mehamn om
visste det og berga oss.
1993. (Foto:Willy Vestå)
plagene, han var ekspert på sånt, og
I Stokkura gikk oteren opp og rett
mente at Børvågen var et åndenes
i stokkfella, en uplass å klatre forbi.
oppholdssted.
Oteren flekte tennene og beit langt Hans Kaspersen reiv bua si fordi

inn i berrføttene, og ramla vi i de han fikk slike plager, og både Cedolf
store jettegrytene, tok havet oss.
og andre opplevde uforklarlige ting.
Heldigvis nådde vi fram til Résse-
Men det får du høre om på turlags-
kjerringa. Ho skulle skreve fra
turen dit.
Børrtinden, over fjorden til Klotin- Og du kan gå trygt på veien uten

den, men også ho kom ut i sola, å renne deg på noe.
greidde akkurat å hive Skrinet bort- 131
(Inge E. Johansen)
over Børrhella før ho blei stein. Sag-