Page 242 - Blokken og Djupfjord

Rappelering ned sørvestegga av Reka. Foto: Yngvar Glad.
På toppen av Reka, søndag den 17. august 1963. Foto: Yngvar Glad.
merksomhet i et lite bygdemiljø som Blokken. Da det etter hvert ble kjent hvor de drev klatring, var det mange som tenkte at dette ville ende med ulykke.
Det var stor rasfare på denne tida av året. Et steinsprang kunne nært ha tatt livet av en av klatrerne. Anthony Jones ble truffet av stein i skulder og arm og måtte innlegges på Stokmarknes syke- hus. Min far Kåre Fredrik Glad hadde ei fiskeskøyte, og det ble han som måtte bringe den skadde fjellklatreren fra Blokken til Stokmarknes.
Dette førte til at jeg ble kjent med disse engelskmennene. På denne tiden var jeg lærling i K. Nordahls Trykkeri på Sortland. Under overfart med ferga «Easy» fra Blokken til Sortland, kom jeg i prat med Tony Howard, Tony Jones og Harold Heald, og da vi kom fram til Sortland var det naturlig å ta dem med til Bladet Vesterålen.
Det hadde etter forholdene gått bra med Tony Jones. Han var blitt lappet sammen på Stokmarknes sykehus, og nå var det viktig å kunne få disse dumdristige ungdommene fra England i tale. Hva var det som drev dem til farlige fjell i vår del av verden på en årstid som nesten var som vinter å regne? «Er dere ikke redde for å klatre i svimlende høyder?» spurte journalisten. «Redde? – Oh no, engelskmenn klatrer like mye i fjell som dere nordmenn går på ski, og når det gjelder fjellet har vi briter et absolutt felles trekk – vi er aldri redde! Men dere kan jo bli drept? – Hvem tenker på
241