Page 6 - Bladet Vesterålen 100år
P. 6

 16 JUBILEUM
Torsdag 7. januar 2021 Bladet Vesterålen
  I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisas historiske produksjon, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
  år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – de første tiåra – del 3
Dagens klipp fra avisas historie er hentet fra boka Bladet Vesterålen – bindeledd i øysamfunnet gjennom 80 år, som ble gitt ut i 2000, altså da trykkeriet var 80. Boka hadde undertittelen Historien om
Bladet Vesterålen og K. Nordahls Trykkeri – fortellingen om søsterbe- driftene som sammen skriver distriktets historie. I dette kapitlet er det avisas første ti år som er satt under lupen.
 En litt mer allsidig avis
Etter bare vel to år med tre ukentlige ut- givelser, måtte avisa igjen innskrenke til to nummer. I stedet ble formatet utvidet fra fire til fem spalter 3. august 1928 – etter lange forberedelser.
At det hadde tatt så lang tid å innføre formatendringa, sky- ldtes forsinkelse på levering av skrifttyper fra Tyskland. Om- legginga førte til enda tettere redigering, tydeligvis for å ut- nytte sidene maksimalt. Sam- tidig ble abonnementsprisen satt ned igjen til kr 1,50 per kvartal.
Ser vi avisa under ett i denne perioden fram til neste reda- ktørskifte, skjedde ikke store endringer. Men noen nye trekk avdekkes ved grundig gjen- nomgang.
Språket ble modernisert, og vi merker oss det utvida jule- nummeret fra 1928, som med sine litterære artikler ble en slags forløper for seinere års fyldige julebilag.
Et annet nytt trekk ved avisas utseende var titler over to lin- jer og ingresser, som forekom stadig oftere fra 1931. For øvrig var side 1 de lange brødteksters side, side 2 var viet nyhetene, telegrammene og lokalt nytt.
Telegrammene ble i stadig større grad til egne, selvstendi- ge saker med titler og ingress- er – og ikke lenger en hop med samlenotiser under vignetten «Telegrammer til Vesterålen».
Men det var også en tendens til at telegrammene i første halvdel av 30-tallet økte i om- fang, mens det selvproduserte lokalstoffet var begrenset og fikk en langt mer beskjeden presentasjon. Det må nok til- skrives den manglende jour- nalistiske kapasitet – og kapa- bilitet – avisa hadde på denne tida. Det var tydelig at tryk- keriet hadde større ressurser, for det forekom ofte at man «hitsatte» referater fra andre aviser – særlig fra rettssaker, selvfølgelig med full kildein- formasjon.
Men det var altså telegram- mene med den tids «sensas- joner», mord og ulykker fra det store utland som ga de
Sortland sentrum: Her fra kongebesøk i 1922. Mye har endret seg, men likevel er det flere bygg å kjenne igjen, som står i dag.
 store oppslagene. Som for ek- sempel: Operasjonskniv som skjærer smertefritt og uten blod, fra England. Eller denne fra USA: Den lydløse flymaskin opfunnet. Og fra Italia: Sydde sin kones munn sammen. For å stanse hennes sladder.
Men det forekom da sensas- joner også i lokalsamfunnet, som da ei høne i Hadsel fødte en levende kylling, eller da en flymaskin landet på Eids- fjorden – med kvinnelig pilot og fem passasjerer! At det had- de forekommet 416 branner i Bø i løpet av siste to år, fikk også behørig oppslag. Til og med selvmord ble omtalt uten anonymitet.
Flyhistorier var tydeligvis stort nytt på 30-tallet. «Et fly passerte Sortland søndag et- termiddag på nordtur. Sann- synligvis var det Widerøe-sel- skapets Mothfly som f.t. er på Nord-Norgestur med direk- tøren for smøroljefirmaet Tex- aco».
Året etter, i 1935 fløy på nytt en sensasjon forbi: «Et fly pas- serte i stor høyde i går. Det kom
inn over Sigerfjord og fløy i vestlig retning».
Enda en kuriositet: I 1932 sto radioprogrammet fra Oslo på trykk for første gang, til tross for at det i statistikken to år sei- nere bare fantes 44 radioappa- rat i hele Sortland. Likevel var det nok til at det da ble stiftet ei radiolytterforening, med formål å få bukt med støypla- gen.
Blant avisas «hjertesaker» fra denne perioden registrerer vi de mange artiklene om skog- planting, landbruksfaglige tema, skatteligninga i Sortland og årsstatistikker for telegram- og telefontrafikken ved Sort- land og Sigerfjord stasjoner – samt polare forhold. Avisa deltok aktivt for å skaffe midler til et minnefond etter Roald Amundsen, som ble borte (og aldri funnet) etter flystyrt mel- lom Tromsø og Svalbard i 1928. For bidraget ble VESTERÅLEN tildelt et flott diplom med takk fra innsamlingskomitéen.
Fem «favoritter»
Eksempler på saker som avi-
sa var opptatt av over lang tid, saker som kom og gikk – og på nytt dukket opp etter hvert som utviklinga kalte på dem: Elektrisitetsspørsmålet eller lysverksaken – først lokalt, si- den regionalt, Sortlands bran- nberedskap og vannforsyning, tuberkulosesaka, lokalbåtruter og vegutbygging, tilstands- rapporter fra Hermetikken, – pluss hyppige innslag fra konkurranser, opptredener og møter i idrettslaget, skytterla- get, musikkforeninga og han- delsforeninga – fire organisas- joner på utgiverstedet som ved siden av Sortland Vel hadde en enestående posisjon i avisas spalter helt inn i moderne tid.
Sport har i hvert fall alltid vært prioritert – og oppfattet som godt stoff i VESTERÅLEN. Her et engasjert referat fra et skirenn i 1933:
Gubberennet i Sigerfjord ble avviklet søndag under gunstig- ste vær- og føreforhold. I lan- grennet deltok 15 mann. Eldste deltaker var 62 år. Løipa var ca. 8 km og beste tid opnåddes av O. Juel Ramberg med 0,51,05. En
masse mennesker var møtt frem for å se «gammelguttan» i løipa. En av deltakerne falt og slo sig endel, men dog ikke verre enn at han kunne delta i festlighetene om kvelden.
Hopprennet som skulde holdes efter langrennet måtte avlyses, da flere av «gubbene» følte sig for «knesvak» til å driste sig ut- for hoppet.
Av plasshensyn må premielis- ten utgå.
Men dette var også en peri- ode med sterk sosial profilering av Sortlands ledende menn, for å si det på den måten. For her skjedde ikke store omveltnin- gene i det øvre sosialskikt uten at det ble behørig markert, – den gang doktoren, lensman- nen og presten ikke var som andre ...
Da ny lensmann i Sortland skulle ansettes i 1929, var det 40 søkere – der alle ble gran- sket og vurdert både i politiske fora så vel som i avisas spalter. Og etter å ha blitt veid og prøvd over lang tid, også av avisas lesere, falt valget på Elias Den- stad.
 Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år
































































   4   5   6   7   8