Page 8 - Bladet Vesterålen 100år
P. 8

 12 JUBILEUM
Fredag 8. januar 2021
Bladet Vesterålen
 I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
  år 1921 – 2021
Herleiv Dahl - avisas 60-års historie – del 1
I den første rapporten presenterte vi avisas ti første år. Her skal vi gjenfortelle historia slik dr. phil. Herleiv Dahl (1910-90) formidlet den,
Et blad i vekst
da avisa markerte sitt 60-årsjubileum i 1981.
  Den 6. september 1921 kom bladet VEST- ERÅLEN til verden på Sortland. Høgkon- junkturen etter første verdenskrig tok slutt ved den tid. Det var ikke akkurat rette tid- spunktet til å sette en avis til verden.
Men bladet overlevde spebarn- salderens og barneåras økon- omiske og politiske kriser og omskiftinger fordi det vokste opp sammen med et trykkeri med en leder som aldri ga opp. Litt om senn vokste VEST- ERÅLEN fra å være den vesle «flisa» i tabloidformat som kom ut to ganger i uka, til å bli den avisen vi i dag sitter med i hendene. Særlig har de siste ti åra vært en rik vekstperiode.
At det lot seg gjøre for bladet å komme gjennom økonomi- ske kriser og etter hvert vinne fram til å bli distriktets største avis, skyldes uten tvil at det har vært behov for bladet, men også at bladet på sin side har lagt vekt på å tilfredsstille det behov som har vært til stede i distriktet.
Veksten har skjedd i takt med veksten i distriktet. Sortland har fått stadig flere sentrums- funksjoner og har utvidet sitt oppland· som forretningssen- trum. Bladet VESTERÅLEN har da også naturlig fått et st- adig videre spredningsområde.
Dessuten er det for mange ut- flyttere fra distriktet blitt det faste bindeleddet med Vest- erålen.
Et sted i vekst
Da bladet VESTERÅLEN ble grunnlagt, lå stedet Sortland ennå delvis i skyggen for steder som Melbu, Stokmarknes, Si- gerfjord og Andenes. Men net- topp da var stedet i rik vekst.
Den hadde for alvor begynt da Georg A. Ellingsen i 1895 bygde dampskipskai. Meieri fikk Sortland i 1899. De første håndverkere begynte å slå seg ned. Stedet fikk trelasthandel, motorverksted og slipp. I 1912 ble A/S Vesteraalens Hermetik- fabrik grunnlagt, i 1913 fikk ste- det bokhandel, i 1914 apotek. Da så Georg A. Ellingsen i 1916 ga opp sitt handelsprivilegium, begynte forretninger å vokse fram ved siden av Ellingsens velassorterte landhandel.
Her kunne det være grunnlag for å etablere et trykkeri, tenkte to unge typografer. De så også fram til at her ville bli hurtigru- teanløpssted, mudring pågikk i Risøyrenna og Ellingsen utvi- det dampskipskaia til å ta mot hurtigruta.
Da Risøyrenna i 1922 ble åpnet med pomp og prakt, var både trykkeri og avis i gang. Alt lå til rette for vekst også for trykkeri og avis. For den som hadde pågangsmot!
Trykkeriet etableres
Etter læretid i Tromsø og sven- netid i Stavanger hadde de to 20-åringene Konrad Nor- dahl og M. Andersen besluttet å friste lykken nordpå. For
En by i utvikling: Sortland fra luften på 1950-tallet.
oppspart svennelønn skaffet de seg ei gammel hurtigpresse med handsveiv, ei lita digel- presse, en papirskjæremaskin, en del gammel og litt ny skrift, og satte så kursen for Kabelvåg i 1919. Det var ikke noe blivende sted, ble de snart klar over.
En tilfeldig arbeidsoppgave førte dem til Sortland. Arbeid- soppgaven ble det ikke noe av. Men de ante mulighetene her. Konrad Nordahl dro med halvparten av utstyret til Sort- land, mens Andersen foreløpig ble tilbake i Kabelvåg. Nordahl tok inn på det nye Hotel Britan- nia – nå en del av Jensens va- resenter. Her etablerte han seg med sitt utstyr på et lite rom i kjelleren.
Trykkeriet og bladet
Å trykke en avis gir for et tryk- keri en jevn beskjeftigelse. Dette var Konrad Nordahl som så mange andre tidlig klar over. Tanken ble til virkelighet gan- ske snart. Det hang sammen med den politiske utvikling i Arbeiderpartiet.
Flertallet i Det norske ar- beiderparti gikk etter den russiske revolusjon inn for tilslutning til Den tredje in- ternasjonale. En opposis- jonsgruppe brøt ut og stiftet Norges sosialdemokratiske arbeiderparti 1. mars 1921. Da Arbeiderpartiet få uker sei- nere i det vesentlige godtok de såkalte Moskva-tesene, ble splittelsesstriden hard. Over
alt søkte nå sosialdemokratene å bygge opp et partiapparat og gi ut partiorganer. Nordland fylke måtte få sin egen so- sialdemokratiske avis, mente man.
Den unge Konrad Nordahl var sosialdemokrat, og nestfor- mann i det nystiftede partilaget i kommunen. På Sortland var en student virksom som lærer ved middelskolen. Han het C. Rønning, og var glødende so- sialdemokrat. Han tok gjerne på seg redaktørjobben ved si- den av skolearbeidet. Alt lå til rette for fylkesavis på Sortland. Fylkespartiets formann, lærer Fjellstad på Melbu, ble seinere mangeårig ordfører i Hadsel.
  Posten skal fram: Postkontoret på Sortland, 1952.
Juleposten: Hektisk arbeid i juletida på postkontoret på Sortland. Fra julen 1952.
 Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år



































































   6   7   8   9   10