Page 4 - Bladet Vesterålen 100 år

412 JUBILEUM
OTinrsdag 67. januar 20201 Bladet Vesterålen
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisas historiske produksjon, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – de første tiåra – del 2
Dagens klipp fra avisas historie er hentet fra boka Bladet Vesterålen – bindeledd i øysamfunnet gjennom 80 år, som ble gitt ut i 2000, altså da trykkeriet var 80. Boka hadde undertittelen Historien om
Bladet Vesterålen og K. Nordahls Trykkeri – fortellingen om søsterbe- driftene som sammen skriver distriktets historie. I dette kapitlet er det avisas første ti år som er satt under lupen.
Det politiske tones ned
Casper Rønning sluttet som redak- tør 20. August 1922, etter bare ett år. Da ble redaktørjobben overlatt en redaks- jonskomité utgått av partifolk. Nor- dahl ble leder både for lokalpartiet og komiteen, og snart ble hele redaksjonen lagt over på ham – en oppgave han som boktrykker neppe var så glad for.
At han til å begynne med ikke hadde den rette journalistiske teften og handgrepet, kom klart til syne i denne første perioden som redaktør. Det ble slutt på lederartiklene. Avisa fikk et enda tettere utseende, der stoffet ble samlet under vignettene Telegrammer og Smånyt. Språket ble langt mer konservativt. Og andelen an- nonser økte.
Ved årsskiftet 1922/23 var det slutt på samarbeidet med det sosialdemokratiske par- tiet. Partiorganisasjonen var vanskjøttet, engasjementet var på bunn og økonomien sviktet. Nesten uten støtte fra partifellene hadde Nordahl sjøl måttet bære alle byrdene med avisa. Den 9. januar 1923 beskrev han situasjon slik i en av sine sjeldne ledere: Vårt parti i Nordland har lid under tilfældighetens styre. Tidenes pinaktighet har vanskeligg- jort organisasjonsarbeidet. Pressen har vært uten økonom- isk rygrad og er blitt vanskjøttet ved interesseløshet uten like.
Bladets redaksjon har nok og- saa lid av alt for store mangler, men til undskyldning taler, at den har maattet være et bihverv og dermed ogsaa blit præget av tilfældigheten, men det hadde nok bøtet adskillig paa om par- tifæller hadde været redaksjo- nen mere behjelpelig.
Som stillingen nu er vil det være ugjørlig at fortsætte og man blev nødt til at la bladet gaa over til et frit diskusjons- blad med like adgang for alle partier at benytte dets spalter.
Med dette ble avisa overdratt
Sortland modem middelskole, etablert i 1915, var lenge den sentrale utdanningsanstalten for hele distriktet. Da dette bildet ble tatt i 1923, hadde avisas første redaktør, lærer Casper Rønning, forlatt både avisa og skolen.
til og utgitt av Nordahl & An- dersen, med K. Nordahl som redaktør. Heretter skulle VEST- ERÅLEN være «upolitisk».
Men det må ha vært trange tider også under det nye regimet. For etter kort tid kom følgende oppfordring til «ste- dets indvaanere i almindelighet og stedets formaaende mænd i særdeleshet, at ta et krafttak for at stedet ikke helt skal bli fri for avis. Det vil falde vanskelig- ere nu at starte et nyt blad end at hjelpe frem hvad man har» Opplaget hadde så vidt krøpet over 300.
Men sjøl om de fikk hjelp i trykkeriet, ble det for hardt for Nordahl å være både boktryk- ker og redaktør. Den 8. juni 1923 ble derfor J. D. Hammer ansatt som redaktør i deltidsstilling. Hammer tilhørte kretsen som startet avisa, han var småbruk- er, politisk aktiv og dirigent for Sortland Musikkforening.
Avisas profil endret seg ikke mye med redaktørskiftet. Spro- get var fortsatt nærmest dansk. Og Nordahls redaksjonelle lin- je fortsatte, med vektlegging av fiskerinytt (fangstmelding- er), vedtak fra kommunalt styre og stell, kirkenytt, mer
skirenn, botaniske kåseri – og folkeopplysende artikler skrevet av herreds- eller fyl- kesagronomene. Gradvis kom det inn mer kulturstoff; ikke uventet med Hammers bak- grunn og interesse. Men det partipolitiske stoffet var borte.
Under vignetten Smånytt ble det samlet lokalt nytt, pluss smått og godt fra fjern og nær, klipt fra andre aviser. Osloavi- sa Dagbladet ble ofte sitert, til og med leserinnlegg derfra ble tatt inn.
Samferdsel fikk stadig mer fokus, særlig Sortlands situas- jon og posisjon kontra Hadsel og VDS. Gode medspillere når det gjaldt å fremme kommu- nikasjonskrav fikk avisa fra den nystifta handelsforeninga på stedet – eller var det omvendt? På ett felt innførte Hammer en helt ny trend; for første gang ble det referert fra debattene under herredsstyremøtene i Sortland. Tidligere hadde ref- eratene begrenset seg til saklis- ter og vedtak.
Avisa ble etter hvert redigert med mer luft; stoffet ble ikke så tett pakket og det kom antyd- ning til større titler enn bare over én spalte. Men: titlenes
størrelse var ikke sammenfall- ende med stoffets «viktighet». En artig observasjon er tvert imot at jo mindre titler, jo mer interessant framstår stoffet – sett med ettertidas historiske briller.
Én eier og utgiver
Trykkeriet og avisa kastet imi- dlertid ikke nok av seg, selv om annonsetilgangen faktisk var god. Annonsemengden skyld- tes ikke minst alle konkursan- nonsene; bare i én avis ble det i 1924 rykket inn 11 slike. Men at det fortsatt var oppegående foretak igjen som ønsket å markedsføre seg, vitnet siste avis før jul om; den måtte ut- vides til seks sider på grunn av annonsemengden. Noe jule- nummer slik vi kjenner det fra seinere år var det likevel ikke snakk om.
Like fullt var det ikke grun- nlag for to boktrykkere på Sort- land. Andenes derimot hadde ikke trykkeri, og stedet var blitt uten avis i 1923. Etter loddtre- kning ble det Andersen som «vant» Andenes og trykkinga av Andøya Avis.
Tilbake på Sortland sto Nordahl nå som eneeier av
både trykkeriet og avisa. 7. august 1925 ble kolofonen endret til Trykt og utgit av: K. Nordahl, Sortland.
Ved enestående hendelser hadde VESTERÅLEN glimtet til med utvida sidetall. Det skjedde i forbindelse med åp- ninga av Risøyrenna 25. juni 1922, med fyldige historiske artikler om Sortland og Si- gerfjord. Denne avisa kom for øvrig ut på en søndag, og er den første og eneste søndagsut- gaven i avisas historie – kansk- je også den første i Nord-Norge.
Også landsskytterstevnet på Sortland 30. juni 1925 ble be- hørig markert med fyldige ut- gaver, både i for- og etterkant. Men i 1926 skjedde enda et brudd på innarbeidet praksis; da ble antall utgivelser økt til tre ganger i uka.
Denne utvidelse er ikke ne- top nogen billig affære, særlig i denne vanskelige tid, naar saa alt for mange aviser maa indskrænke eller endog ophøre, erkjente redaktøren, samtidig som han kunne forsvare utvi- delsen med jamn tilgang på abonnenter, stoff og annon- ser. At avisa måtte øke abon- nementsprisen med 25 øre,
Bladet Vesterålen – lokale historier i 100 år