Page 7 - Bladet Vesterålen 100 år

Bladet Vesterålen Torsdag 7. januar 2021 JUBILEUM 17
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisas historiske produksjon, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – de første tiåra – del 3
Sigerfjord: Det var stor aktivitet i Sigerfjord på 20-tallet, der hjørnesteinsbedriften var DS Bilpark: Ansatte ved Risøyhamn Mek. Verksted stiller opp for fotografen, ca. 1930. Hindø.Her fra Hindøkaia, med tuberkolosehjemmet Lihallen oppe i bakken.
Oppsummering
Hvis vi skal våge oss på en slags oppsummering fra VEST- ERÅLENs første ti–tolv år, i tillegg til momenter som al- lerede er nevnt, kommer en ikke utenom avisas noe enkle og snille stil. Det ble brukt mye telegramstoff, overraskende mye fra utlandet for ei lokala- vis.
Oppsøkende journalistikk og nyhetsgraving, for å bruke to moderne uttrykk, drev ikke denne avisa med. For øvrig var det heller ingen andre aviser som gjorde det, på den tida... Men helt fritt var det ikke, selv om det kunne skorte på det vi i dag kaller kildekritikk:
Hesten døde uten at dødsår- saken kunde paavises
For vel en uke siden lånte Oskar Ovesen, Gåsbøl en hest for å kjøre hjem torvet sitt. Han kjørte almindelig i to dager, men den tredje dag blev hes- ten syk. Dyrlæge blev varslet, men kunde denne efter en nøie undersøkelse ikke finne at det feilet hesten noget, undtagen litt ondt i en fot. Morgenen efter i 6 tiden var hesten død. Endel av hjertet, nyre og lunge blev sendt til Oslo for undersøkelse, men heller ikke der fant man dødsårsaken.
Det var et pent og verdifullt dyr, som for nogen år siden blev innkjøpt fra Nordfjord. Hesten var ikke assurert. Leieren er ubemidlet og kan ikke skaffe hest istedet, så enhver vil forstå hvordan et så stort tap for eier- en må føles. (7. mars 1933)
Beriktigelse
Som meddelt i notis i forrige nummer døde en hest Oskar Ovesen, Gåsbøl hadde lånt og blev det opgitt at dødsårsaken ikke kunde påvises.
Distriktsdyrlæge Rutlin ber oss oplyse at dette er helt feilaktig og må bero på en mis- forståelse av vedkommende, så denne har gitt en helt feilak-
tig framstilling. Hesten døde av akut mavetarmbetendelse, men om årsaken enten var gift eller bakterier kunde han ikke påvise og det kunde heller ikke veterinærinstituttet i Oslo.
(10. mars 1933)
Under K. Nordahls ledelse oppsto det sjelden feider med andre aviser; dertil var han for ukontroversiell. Men det skjedde faktisk noen ganger, og da var det gjerne et eller annet tviste-spørsmål mellom Sortland og Hadsel som lå til grunn; enten det gjaldt kraf- tutbygging, kommunikasjon, lokalisering eller aksjonærkrig i VDS.
Vesteraalens Dampskibs- selskab (VDS) var et hyppig tvistetema. I 1931 satte VEST- ERÅLEN inn flere sterke an- grep på selskapet som hadde kontor på Stokmarknes. VDS hadde nemlig i sin turistbro- sjyre for sommeren helt utelatt Sortland og Risøyhamn i sin omtale av anløpssteder. Deri- mot ble både Stokmarknes og Melbo omtalt, til tross for at de bare hadde halvparten så mange anløp som Sortland. Og dette var ikke noe nytt!
Uavhengig av hvem som tok opp hansken, endte slike prob- lemstillinger alltid med at had- selinteressene ble forsvart av Vesteraalens Avis, mens VEST- ERÅLEN sto på for sortlandin- teressene. Og dermed ble det gjerne litt hugging.
Men slike avisfeider var langt mer vanlig under andre redak- tører. Oftest startet debattene med et leserinnlegg, som den gangen var mye friskere i stil og tone enn dagens. Leserbrevene inneholdt påstander og karak- teristikker som i dag ville vært langt over grensa til det inju- rierende.
Et annet virkemiddel som satte i gang debatt, kunne være noe «medarbeiderne» ute i dis- triktet berørte i sine sporadiske rapporter. Også ferdigskrevne
referat fra et møte eller be- givenhet som avisa mottok, kunne inneholde momenter og sprengstoff som fikk lesere til å reagere. Og dermed ble mange engasjert – og avisa skapte et behov.
Den såkalte upolitiske linja redaktøren proklamerte var ikke alltid like lett å holde. Ei opptelling av politiske innlegg og referat ville nok gitt Ar- beiderpartiet stor dominans, særlig på høstene foran valg. Men det skyldtes ganske enkelt at dette partiet var best organi- sert og var langt mer aktiv både på skrive- og møtefronten enn konkurrentene. Følgelig var det ikke rart at mange fortsatt oppfattet VESTERÅLEN som ei sosialdemokratisk avis, ti år etter skilsmissen.
Blant de som markerte seg foran valget i 1931, var unge
Petter C. Reinsnes, som i sitt første forsøk fikk nest flest stemmer på Arbeiderpartiets liste i Sortland. Han gikk im- idlertid snart helt til topps, både på partiets liste og som kommunens fremste politiker. Etter en periode som varaord- fører, ble han i 1937 ordfører.
Men også de andre partiene våknet foran valgene. Og etter- som alle nå oppdaget at det var rom og takhøyde for andre enn bare Arbeiderpartiet, ble det agitert heftig til fordel for de enkelte partiers representanter i avisspaltene.
VESTERÅLENs sosiale pro- fil ga seg også utslag utenfor avisas spalter. Avisas ekspe- disjonen fungerte nemlig ofte som «innsamlingssentral» for et eller annet godt formål, et- tersom det her ble lagt ut lister hvor folk kunne tegne seg for
bidrag. At listene i neste om- gang ble gjengitt i avisa, var vel naturlig og forståelig – og kan- skje til og med ønskelig.
Hovedkonklusjonen blir: VESTERÅLEN var i ferd med å bli ei profesjonell avis der stofftilgangen stadig ble mer allsidig og variert. Til og med bokomtaler dukket opp før jul. Og storstormen i 1933 fikk im- ponerende god nyhetsdekning – til tross for ødelagte telefon- linjer.
Avisa begynte å bli mer oversiktlig, der mange notis- er ble utstyrt med egne titler. Og de runde samletitlene som «Kommunalt nytt fra Øksnes» ble nå på 30-tallet erstattet av titler som «Øksnes kommune tilbyr sine kreditorer 12 pct. som full dekning». Men fort- satt var bildene nesten totalt fraværende.
Et knippe stolte mødre fra Sigerfjord på søndagstur med sine sluffer. Ukjent hvem og når. Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år