Page 51 - Bladet Vesterålen 100 år

24 JUBILEUM Lørdag 27. februar 2021 Bladet Vesterålen
e
g
må og
ltrpen,oidmstlHtp»saedkåotosotenåaoanmgrarmnmrdiRln.v
emsøndrinotvtuskier1astn.roeuso9isistvdr2srot-,t-,p1
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
i
o
n
a
pdotselgrdsuoråuiegtmegkitloegrkøtgsateneamtifekråjtKurfsboenølnrsaevlIsAstfnryereaeaugtraæislftdilsglåsovetisbsnmtve tr–dingkreakeåbrnmbead.eNtniusnyegsaflrnmgepiøgåti,ltDtlnrg
e2m0l2e31d.s
l
t
s
a
ylriålmklekleronBg,flaekodlripehr
m
tpetVnfretaesta
titbpieleieljrngVkaetejlvelblanpaøer?t-ie,xeksertebef
sdirlgleadåarlvfrsydefikipeåteåokstfatnrfnsgoøsnurstarekimjglbvtnsienotnigsketsietrbonOomnlileinegjtilr
rodsdodBSvdthKHufstbmohraetoaemlgeatyayairaunMlovnltbnkrserudgsrnalteatkndibeseteverltsdglhnotsesngenealanpfthaetmevateaesoal.kåoltsdetithgtesnrvltlrte-joiDdijkeabienåoeiotvndgnrvekratffitnamesråsneiutrgrsdtfeomeaflkeraetrorbtkdrmeblernpnarådmsarveuktilydtjiåbmdenfdyoafekvitresrbloehlsbdenikeiaifiitmtrøtdkteknternb.senirv2anaenkagfielstos9na.veltlsHjenetenojvpobs/yitenørok.D5stm.enelenrvh,gketa-,rSarneu.7etflydfselatrv6tdorsiesedåhm,sdkdrteredkrsHpvesvotbagtrevaeveksgiepeaeledeaidristmnaolkatdcskesenditamkepetsrstripegerst-i,il.; ituv7–tsdafbOmtrlmtvMioirikt0akelsiltvlgeiuieresDSieistrltklelnksgtavelonu.våujtastrifvøetdimsSngat,soitg–nal,rtmeSpkoeitåljirgintregiagtstumkoeseaodesnseipveiskltøertaltrdrimamealtnsofrketbitldåeobnrtiteå1ikrebetevke.Lrn.9lkmnta.saiedrhaetk.pø7gtdN,ildstflrt2oie8rdefoseraseåd0loyed,mbtpeidpdeorsienrtgragaålripv.6gstsetLaursfigigvueroevj8nats,øeakegktmrariksodgsnsldtrgjkinretdojtktgrerisieseretårnlpRtemanbkdpmdspSdpågnlTaladtdraoeo,eomlrpledgdkerlntosbt.aeiteagesteimtlstgsmerultgiearSdspsnojd.omtsnjediokeøomymaøsndge-. VESTERÅLEN mot Harstad Tidene – det var ofte situasjonen når Harstad skue beite på Vesterålen. Som bant
–osmslksbsBdoartnhoms2oikpoaeigultels0keåemamøngdnjdrdlad2eiorlasdlsømnintinlseif1aentnsimesfsomensied votanatgrvounrsramrsinmåostejtmigaitodsekapkilkveoevejflesetmntptoivlurtkffosteikueotsuia:nmsenmhenraelffb–e
IksrdrTImvmaoekpyseSeirniplDluoioksrldlrotoreatemlatermlevlegenlnameosaens«nS,
mednkøeopSinsgrtbseotoatbyklvstrnanrtagldaioaingtk
tfavodsfvåDnstbsadouirpeyaegyvreåleirgrnUDlsobrngvkbkrtvgetijfelertedenteteolteloeieisievisldterneglrgndHlnpialkenseusagpla,ivos,lmptsaekrnuetgvloekenetl.rvøaeriegfbneglareasMtsntrstdaroe.anieuntsdsgrelasBatånmtethkesmpeartvdrshnaeaepveneåetifgstagerstnsniøesloktltrdslegoehanheråsøitfleouinlumtetoasyleripflsma.retsmtsmvnlmrneoryelårltbetnimetse.tomåetigtoatyrdbrnlrernslibminspabmenåligheteyopkroktlyed,ierodstgeåofrmnkurmnaeoevtiøtmegetkrtntesrdei-svivafltniKdntlaptgkoenurijvoeråsasyadøtrldyrirstuvaoatiktensietdksaefmtirstitnåkvger-i. AebSsobpenesdoevurNisOneyktnrtseogylatatgoetaågVSgsbkorgmsereslitdaseyligdikdreodsesnkmkhagenjet.nk-finekatøkduNstru,temekmdmhjterkp,sertnolkoaevgfosnlneåbevpnrøepsteaimt.talgteotersrpimelokberenltntdkndbSm–peosySptjieoarteipnkigtnSuoaåknisdmidvoagljkoarnelonkiesi3aSgdsmgetuglmgmenti0rvlsgosrejkrafyepåaus-rSrloanukedneilktranotrgaslteuedtneoandlagojtngponaoanhkoiensemeM.le4gnkålndrmegnuonkdlne0adekseskdrlai-nbiaeamvtstrtoeierG.l1rmlVkaienvkartmi9ugeyliuæslietnFl4mepeblikmeslokoedrn0lesrtgåaesr-il,. aosksoShmaphSpvbshikaenfnitlomgyreaofsakoPIalmnuagirkvdlesenk.deåktldntkirirsaltemistleaeae.Svl8altigilgntrirsoek0vaenivaku.,syidkuria-ænonehMtv1lmktlmbp1lvgag9ipajlmiren9eleyeolnd8elpalofe6lngrelso4,ea,e,repist4igbktn.otstl–taitodpil,iInoeåtgekngoHveiostdngbs.rbmeuatgtåogsaeHeaktiryretmtelmdvkneuelskgboradegaSslnyrvgurmofnrfrervosaofåmeuedsetltgåortrgen,rvsdraterahdnaelismdesfnalåekariodotlstegnentrvoåemkverbr.hgndkedsakiutasivlnraeylosdlodoibteslenendoensmsdaelsrtngåesvt-i,.aSkotågkfobasaoVPnsilofaraokavrmglsiåtæfonkeruletjuiøafeitvstrdftølnrniVdåatsdmelLgdfrsedetl:droasofeEteoelereofetenrFegbfrStøersrtågioielieyTfrktekoøHnsgtsøeBgkgaEjmepsegereiaugonshnoesRterfnLdtegdtoenonanJeÅtdsøsameønamletoe.kevkfnLadnlenhrlebanpOltrkEgi.analinåmtåjaouolgNerMivdÅdsgmvrltekLsnpitsbesrenåetJdabøesefe.ynsænlanseVtdelmigdoflåd.leltbsiegoriraeyfaeinkenlrtstovimtvpekenlsdjngtsg!arenelgeteshesrandDodrieinlSmrsunsånadeureo,sdlrdegbgifoteurotnretleastintgaet-l,i 19p–fleosiflfl«FdV1SK7oyo9puldgoaåeyoi8lmlrF6otrelepnkm,sJipkEli7lørtlelasyomæiravetmlafltkgpøteisVegkrorgsekrlvsnhinetveaoetisgbeinedtgkesrntsrntaerentskpseogtfvneietps.åsiård»gier,tinepfraenLhaåtononåVienoenlerebsyebldelEfkmn:roptlfntåseaeoStemaåkitetlmblnkTrneotvelsyiorlneSEdrlaåoågsogvekRetvkHktmladpgjiadeiraOaÅaemklipeganerlHlomkdLltranefnfgneSatpveaEnepieuktestrk.Nbnlsntdsøafnmsaklaømtigvisdnesvnansredoelaerdåtgjlngner-i;.
ksdiaosktealtmgnfiaoefehuv
NåidniosHsbfrtoridvrtiyi-ueksNtstelSsjoåo-trdNnagebeteonere.rntgMylveado.agegntldidgtemeieltasdeiokrtefftaktetrnerl retilkveilekogldge lnueklaøgonagsemsntttimfanpogklguryafnmno.herneOnrlHagesfao,fVdairnsegkBesinetkliltas,ekksrsfdåoadfilmermekntkløde.anVgHenMsynedakmnedsredet-termfTDaåvjaySesl6leoeadL0mntsø-autdtuadl–niltnegdlrelgegotekthjsnkoueirvarnrdpeitgøleårihgsthdrtibulasaeVdtrgemebdoyasenanrtiendnikløerleåaeptlltrsgefteorenjnaår.engesfdenatnteirotlrnsliedymerkvnstoao.sm1rmrjDø0adltved0earteumtlgtåtsefeogardtfjmkreatanbvislseSkjtorkaidraLpdegutibtgefrntiuhfsn.aktogIrslitehdsdsnåt-, siuflEnoytvmngepeenlnlynaoensmseås-nmpfldArsyøeoønptskedlfjaeteoeskrnstetfeøsutn.tlitgsVehltri,evkVdemietrnHsa,åtdkaevierivtåseætklfpaeårtndåer
R
a
levlfrriåesalaerj,
r
nupbhr–eiulseneudDn
b
e
mrteisråbstrog.t
kVjearinihf
i
nrkaoarmtv2a0hsle0galte0
d
o
å.jvubmiislaeruak
merse–årdedett
g
k
a
mp
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – Distriktsavisa – del 3
Dagens klipp om avisas posisjon som distriktsavisa i Vesterålen, er hentet fra jubileumsboka fra 2000.
Regionalt samarbeid og kamp
I kampen om hvor kystvaktbasen i nord skulle lokaliseres, spilte Sortland først rollen som outsi- deren, distriktenes representant mot Tromsø og Harstad.
I siste omgang, da valget sto mellom Sortland og Ramsund, var rollene byttet om.
Sortland var så definitivt mindre «distrikt» enn konkur- renten. Da ble det en kamp om hvilket sted som hadde det beste tilbudet overfor per- sonellet og familiene.
Men her er det avisas rolle i debatten som skal vurderes; og den gjorde jobben. Slik som denne lederen fra 29/5-76 viser.
Base for vår kystvaktflåte
Sentralt i vurderingen av steds- valg står kravet til beredskap, den nasjonale sikkerhet, vak- tholdets effektivitet og de dis- triktspolitiske hensyn. Hittil har det inntrykk festet seg at Kystvaktbasen bør plasseres i Harstad-området. Her mener utvalget at man finner de beste forutsetninger for en kystvakt- styrke av de dimensjoner det er tale om å etablere. Det pekes blant annet på miljø, service- muligheter for ansatte, adgang til verksteder for flåten, adgang for de ansattes familier til å få arbeid, og så videre.
Utvalgets argumenter for å velge Harstad som base for kyst- vakten, er utvilsomt både sterke og fornuftige når tingene vur- deres uten hensyn til distrikt- spolitiske aspekt som må knytte seg til spørsmålet.
Det man egentlig prøver å fortelle i den utredning som foreligger er at heller ikke Kyst- vakten kan ha livets rett uten å bli plassert i storbymiljøet. Det er vel nesten symptomatisk når det er spørsmål om plas- sering av statsetater og -insti- tusjoner. Man taler om å ta dis- triktspolitiske hensyn ut over bygrensen. Begrepet rekkevidde synes avbolket i en alternativ avveining mellom hovedsta- den eller en større bysentra i Nord-Norge. Man makter ikke å bryte den vonde sirkel ved å foreslå betydelige etater og institusjoner lagt til det reelle distrikts-Norge.
Hvis Staten og det offentlige
skal fortsette å følge en slik linje, må man jo ha grunn til å stille spørsmålet: – Når skal så øvrige lokalsamfunn og distrikter kunne opparbeide seg et miljø som ansees akseptabelt for eta- blering av offentlige funksjoner som for eksempel Kystvakten? Bedømmer man ut fra den ten- dens som ubrutt gjør seg gjel- dende i offentlige utredninger og innstillinger, må svaret bli at distriktene aldri vil få noen reelle sjanser. Det legges opp til en utvikling som får sterkt negative virkninger i dobbelt henseende – lokalsamfunnet og distriktene må fortsatt slite med svakt utbygget næringsliv, samtidig som de større bysentra i stadig økende grad skapes om til usosiale pressområder med ulevelige forhold.
Da Stortinget avgjorde steds- valget i 1978, fikk Sortland 70 stemmer, mens Ramsund – som da var distriktsalterna- tivet, tapte med 68 stemmer.
Så gikk det 20 år, og problem- stillinga med forsvarsanlegg og distriktslokalisering ble igjen aktualisert. Nå gjaldt det Sjø- forsvarets base i Lødingen som ble foreslått flyttet til Tromsø. Og igjen ble argumenter som miljø, arbeidsplasser og dis- triktspolitikk brukt med sty- rke. Så sterkt reagerte lokalpo- litikerne i Lødingen på det de mente var et overgrep, at de truet med å si opp sine politiske verv – uten at det skjedde.
Men internt...
At det samtidig kunne være en intern konkurranse i Vest- erålen, ble ikke reagert like sterkt på. Som for eksempel da det var kamp om melka og kjøttet – også lokalt. For etter hvert som den land- verts kommunikasjonen ble utbygd, førte nemlig alle veier i regionen til Sortland Meieri og Nord-Norges Salgslag.
Samme skjedde da lokaliser- ingskampen om landbruks- skolen raste på 30- og 40-tallet. Og da regionens sykehus skulle bygges opp igjen etter krigen. Som kjent brant Stokmarknes sykehus ned til grunnen i 1940, og ikke alle var enige om å bygge det opp igjen på samme plass.
Vi fikk en tilsvarende inter- essekamp da Sortland Gym- nas skulle bygges ut og det ble lagt planer for et samlegym- nas for hele Vesterålen. Med unntak for Hadsel, som ønsket eget gymnas, gikk de andre kommunene inn for denne løsninga. Og faktisk fikk Had-
VESTERÅLEN mot Harstad Tidene – det var ofte situasjonen når Harstad skue beite på Vesterålen. Som bant annet i kampen om kystvaktbasen. Sortland gikk som kjent seirende ut i 1978, og her åpner kong Olav basen offisielt i 1984. I bakgrunnen kystvaktas første sjef John Årst.
sel i gang sitt tilbud med en klasse i 1964, samme år som samlegymnaset sto ferdig.
På 80-tallet var det havnene og kaiutbygginger man sloss om. Skulle både Sortland og Stokmarknes bygge region- havner, ville ingen få tilskudd, man ville konkurrere hver- andre i hjel, og Harstad ville i praksis overta som vår region- havn.
I alle tilfeller var det altså Sortland mot Hadsel, der res- pektive politikere og lokala- viser tok parti og sloss for sine bygder. Men dette var som det skulle være, – så lenge det ble holdt innad, og utenforstående ikke la seg oppi.
Som de gjorde da man etter mye tautrekking hadde klart å få samtlige hurtigruteanløp fra Tjeldsundet over til Vesterålen. Da Lødingen på begynnelsen av 60-tallet seriøst arbeidet for
å overføre halvparten av hurti- gruteanløpene til Lødingen, og krefter i Bodø noen år seinere foreslo å kutte både Vesterålen og Lofoten fra seilingsruta, ble det gitt klar beskjed fra avisa: Fingrene av fatet! Dette skjedde før Lødingen ble en del av VESTERÅLENs deknings- og interesseområde.
Viktige regionale utbygginger
På den annen side var det nærmest en kamp med mot- satt fortegn da lokalflyplassen skulle bygges. Også da sto det i første omgang mellom Sort- land og Hadsel. Men forslaget om å legge den til Jægtnes ble fort forkastet av sortlendin- gene sjøl ut fra jordbruksh- ensyn. Dermed ble det ingen strid om valget av Skagen. I så fall var det faktisk Luftfarts- direktoratet som skapte strid, ettersom det gjenstridig holdt
på Jægtnes helt inn til det siste – til tross for at regionen og fylket gikk inn for Skagen.
Flyplassproblematikk førte for øvrig på nytt til kamp mel- lom Vesterålen og Harstad; eller rettere mellom Skagen og Evenes. Lokale samferdsel- spolitikere i Vesterålen prøvde i det lengste å få bygd en større flyplass enn de såkalte små- flyplassene, som var under «utprøving» på Helgeland. Folk flest og VESTERÅLEN var derimot av annen oppfatning. Vi sakser fra en lederartikkel i 1967 med tittel:
Samarbeid i bakevje
Konsekvensen av den linje som nå søkes fulgt, må være innlysende for en hver, vi får ingen flyplass i Vesterålen utenom Andenes. Vedtaket på flyplassmøtet støtter indirekte Evenes-prosjektet slik Harstad
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år