Page 49 - Bladet Vesterålen 100 år

12 JUBILEUM Fredag 26. februar 2021 Bladet Vesterålen
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – Distriktsavisa – del 2
Dagens klipp om avisas posisjon som distriktsavisa i Vesterålen, er hentet fra jubileumsboka fra 2000.
Kommuneregulering
I 1964 ble åtte kom- muner i Vesterålen slått sammen til fem. Andenes, Dverberg og Bjørnskinn ble til Andøy, Øksnes og Langenes ble Øksnes.
For øvrig ble grensene mellom Øksnes og Bø regulert, slik at «Kråkberg-landet» ble lagt til Bø, mens største delen av Eidsfjorden gikk fra Hadsel til Sortland. Også Holm ble tillagt Sortland, fra Langenes.
Prosessen startet allerede på 50-tallet gjennom departe- mentale utspill, og reaksjonene uteble heller ikke – verken i de berørte kommunene eller i avisa. I 1961 la Schei-komiteen fram si innstilling overfor kommunaldepartementet, og dermed var det ikke lenger noen tvil om at staten mente alvor.
Seinere på året kom ansvarlig statsråd på besøk for å disku- tere reguleringa med lokale politikere. På dette møtet stilte også VESTERÅLENs journalist opp. Men akk, hvilken skjæbne han ble til del. Hvilket avsted- kom følgende lederatikkel:
Både folket og pressen skal knebles
Som det vil være kjent har kom- munalminister Andreas Cappe- len oppholdt seg noen dager i Vesterålen for å diskutere de endringer i kommunegrensene som er bebudet med de respek- tive myndigheter i de forskjel- lige kommuner. Tirsdag hadde man et fellesmøte for samtlige Langøykommuner på Sortland.
Så stor interesse som sakene er omfattet med i vesteråls- kommunene og så mye som de bebudede endringer betyr for oss, så skulle man kunne ta det for gitt at den lokale presse skulle ha adgang til fellesmøtet. Men hva skjer? Da vi møtte opp tirsdag morgen, ble vi ganske enkelt kastet ut av Cappelen.
Man smykker seg med ordet demokrati. Men i praktis er man så lite demokratisk at folket i de kommuner som skal sønderlemmes eller slås sam- men, skal ikke engang vite hva som foregår på «det siste møte».
Vi må i all beskjedenhet få lov å si at vi med årene har fått en viss trening i å oppfatte hva som
er vesentlig i en sak. Den tren- ing kommer folk til gode i form av saklige, nøkterne opplys- ninger. Men nå skal altså folk få vite om hva som har foregått på fellesmøtet gjennom det som drysser ut når møtedeltakerne treffer venner og bekjente og strør av sine følelsesinfiserte inntrykk. Statsråd Cappelen synes kanskje at dette er en effektiv og moderne form for nyhetsformidling.
Det er vitale interesser som her tumles med. Folk må da kunne forlange at den presse som ser det som sitt mål å skaffe dem nøkterne opplysninger om det som skjer, også får være med når så viktige ting er på tape- tet som å utslette eller sønder- lemme kommuner.
Det er et hån mot alt som heter demokrati og demokratiske tradisjoner når hele kommuner slettes av kartet uten at folk er spurt i folkeavstemming engang. Når dertil de organer som gjennom nøktern sannhets- formidling skal holde publikum underrettet om det som skjer også holdes borte, da nærmer det seg betenkelig de tilstander som vi avskyr her vestenfor jernteppet, statsråd Cappelen.
Veipolitikk
Stadig aktuelt tema var veiene. Først gjaldt det å få bygd dem, så kom kravet om standardhe- ving. I 1963 ble temaet under- streket gjennom denne lederen med tittel:
Vesterålen og veiene
Som gjengitt annet sted i dagens avis, har Vesterålen Interkom- munale Kommunikasjons- komite gått inn for permanente veidekker i Vesterålen. Det kreves midler til utbygging over årets budsjett.
Veiutbyggingen i Vesterålen og forbedring av de allerede eksisterende veier, er i dag uten sammenlikning den mest betydelige sak for vårt folke- rike distrikt. Vår avis har gjort det til sin merkesak å fremme de forskjellige krav. Det vil føre for langt å nevne alle de saker vi har tatt opp, og vi vil innskrenke oss til å nevne vår artikkelserie som startet med «Veivrak og bilvrak i Vesterålen» – hvor vi uforbeholdent har gått inn for faste veidekker på de mest trafikkerte strekninger, og det har da også etter hvert vunnet gjenklang i landsdelens øvrige presse.
Vi har gjentagne ganger oppfordret VIK til å ta opp
Sammenslåing: Kommunereguleringa som endte med at åtte vesterålskommuner ble til fem i 1964 var hett tema i avisa. Slik kommenterte russeavisa i 1961 Scheikomiteens forslag, som i store trekk ble vedtatt.
saken, og vi tror neppe vi tar for hårdt i når vi uttrykker hele distriktets glede og takker for at komiteen nå har funnet anled- ning til utvetydig å fremme saken gjennom et enstemmig vedtak i nemnda.
Vi regner imidlertid ikke saken løst før veiene er ferdig utbedret og vi også her i distrik- tet får en standard som ligger opp til det «normale» i landet for øvrig. Vi lover fortsatt å holde saken varm og minne om at Nord-Norges folkerikeste landdistrikt er sørgelig forsømt i veisektoren. Vi regner da også med alle positive krefters støtte i fremtiden.
– Karl Glad Nordahl
Så gikk det noen år, uten at så mye skjedde. I 1969 slo imidler- tid avisa til med en leder som kom til å sette standard i stil og innhold for mange år fram- over. Den var nemlig den første lederen fra den nye redak-
sjonssekretæren Birger Viberg, og typisk nok ble dette temaet valgt:
Vegproblemene i Vesterålen
Det er vel neppe noe distrikt i Norges land som oftere og med større styrke fremsetter krav om bedre veger og kommunika- sjoner enn Vesterålen-distrik- tet. Man har da også fra tid til annen fått høre at klagene over manglende og mangelfull kom- munikasjone grenser mot utidig overdrivelse.
Denne siste påstand har etter vår mening en klar sam- menheng med den alminnelige mangel på forståelse som er lagt for dagen gjennom årtier når det gjelder vegproblemene i Vesterålen.
Formannen i Nordland fylkes samferdselsnemnd, ordfører P. C. Reinsnes, kan nemlig for- telle til vår avis at meget tyder på at planene blir forsinket. Når det gjelder bruplanene for
Sortlandsundet, til eksempel, så heftes de av Vegdirektoratets finregning av rentabiliteten, basert på bompenger. Man er redd for at brua ikke skal for- rente seg over et rimelig tids- rom.
Vi kunne godt ved denne anledning minne Vegdirektora- tets eksperter om tilfelle da den slags brøkregning ble tatt min- dre nøye på, lengere syd i lan- det. Vi skal imidlertid unnlate det ved dette høve og begrense oss til en aldri så liten fornufts- appell. Det er nemlig ikke alltid vi føler tiltro til direktoratets eksperter og deres prognoser. Vi har nemlig sett at ekspertenes trafikkprognoser utarbeidet det ene år – er bedrøvelig uak- tuell det neste. Vi er redd for at slikt skjer fordi morgendagens trafikk raser forbi mens eksper- tene sitter fordypet i gårdagens prognoser.
Vi begynner etter hvert å forstå enkel brøk også nordpå
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år