Page 50 - Bladet Vesterålen 100 år

Bladet Vesterålen Fredag 26. februar 2021
JUBILEUM 13
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – Distriktsavisa – del 2
hos oss. Vi kan ikke godta en stadig uttreving i kommunika- sjonssektoren. Myndighetene har sannelig meget å ta igjen her oppe. Og vi venter at det blir tatt tilbørlig hensyn til det når de storstilte K-planer skal settes ut i livet. Det folkerike Vesterålen nøyer seg ikke lenger med å komme på papiret hver gang partiprogram og stor- tingsmeldinger skal forelegges. Vi ønsker litt mer av rent prak- tiske tiltak.
Beiteområde
«Vesterålen som beiteområde for andre distrikt» var et ut- trykk som stadig gikk igjen i avisa på 50- og 60-tallet. I det lå at interesser fra andre distrikt, ikke sjelden Harstad, prøvde å melke av ressurser og tilrive seg industri og handel fra Vest- erålen – godt støttet av uten- bygds media.
Vi kjenner vel til at Sortlands vekst den senere tid er en torn i øyet på Harstad Tidende, som arbeider for at hele Vest- erålen skal være oppland for Harstad. Man har da også sett det at alle tiltak her system- atisk motarbeides av avisen med delvis hjelp av visse ved- og vannbærere uten nevneverdig fast rot i bygda.
Harstad Tidende har, tradi- sjonen tro, bragt et nytt oppsett med nedrakking av Sortland. Det kan aldri skade at sann-
heten kommer på trykk, skriver avisen, etter å ha laget skan- daleoverskrifter til stor skade for Sortland, bygget på halve sannheter og knapt nok det om den økonomiske stilling i kom- munen.
Denne breisida leverte reda- ktør Konrad Nordahl med bakgrunn i et referat Harstad Tidende i 1960 brakte fra Sort- land kommunestyre under tit- telen «Sortland er på fallittens rand». Både tidligere Ap-ord- fører P. C. Reinsnes og K. Nor- dahl reagerte og slo tilbake med utsagn som «halve sann- heter» og «lurvete skribenter som kryper i skjul og puster giftpiler». HT-redaktør Johan A. Iversen fant dette så inju- rierende og utenfor all god presseskikk at han vurderte å anmelde VESTERÅLEN.
Nå ble det ikke noe av anmel- delsen, og saka la seg etter hvert. Men den er et godt eksempel på at «andre» ikke måtte komme her og komme her. Regionen Vesterålen er i stand til å stå på egne bein, rydde opp i eget bo og bygge opp sitt eget næringsliv.
La oss nå slippe flere Harstad-initiativ her i Vest- erålen, skrev avisa i 1965, etter at den tidligere Melbo-fabrik- ken Norull ble solgt «for alle vinder». Og avisa fortsatte:
20 personer er blitt arbeids- ledige. Dette er spesialfolk, av
Manuelt arbeid: Først gjaldt det å få kjørbare veier, så kom kravet om fast dekke - fra innbyggerne så vel om avisa. Men på vinteren gjaldt det først og fremst å få snøplogen gjennom fonnene...
... og da var det kjekt å ha flere hestekrefter foran plogen. Her har brøytesjåfør Jon Johnsen fått drahjelp av 20 hester. Og etter at Strandgata var åpnet, fortsatte ekvipasjen helt til Jennestad – før hestene ble koblet fra og brøytebilen klarte seg for egen motor. Året var 1941 og bildet ble opprinnelig utlånt av Oddlaug Einarsen.
dem er det bare to som hittil er anbrakt i stillinger sørpå.
Dette er bedrøvelige resul- tat av en stor manns drøm om industrireising i hans distrikt.
For folket i Vesterålen er det dobbelt bittert at alt nå er slutt. Bedriften ble fjernet fra Melbu av folk som langt fra hadde Chr. Frederiksens dimensjoner.
– Det skulle gå så mye bedre i Harstad. Det viste seg at det ikke gikk. La oss nå en gang for alle slippe flere «initiativ» fra den kanten.
I dag er det liv og optimisme på Melbu som i Frederiksen dager, og det er spørsmål om hvordan det ville ha gått om også ullvarefabrikken hadde fått fortsette og blitt inspirert av det pågangsmot som nå er til stede.
Foruten «røveriene» av dist- riktets industri, så vi det også i spørsmål som gjaldt utbyggin- ger innen landbruket – meie- riet og slakteriet. Planer ble lagt lokalt, men ble i beste fall forpurret fra sentralt hold.
Harstad vil gnage på Vest- erålen, lød avisas forsvar for prosjektene i Vesterålen. Ledelsen i bondesamvirkene satt nemlig i begge tilfeller i Harstad, og allerede da hadde disse begynt å tenke stort – å samle videreforedling og pro- duksjon på færre steder – i takt med at veiutbygginga gjorde transporten enklere. Men begge nevnte samvirker hadde sterke talsmenn her på berget. Og godt støttet av lokalavisa på Sortland, ble verken meieriet eller slakteriet i den omgang lagt ned, men tvert imot bygd ut – etter mye fram og tilbake.
At sentraliseringskreftene likevel til slutt fikk sin vilje ved nedlegginga av meieriet og reduserte oppgaver på NNS Sortland på 90-tallet er en annen historie. Men også da sto Bladet Vesterålen på som best den kunne for å beholde arbeidsplasser.
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år