Page 52 - Bladet Vesterålen 100 år

Bladet Vesterålen Lørdag 27. februar 2021
JUBILEUM 25
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – Distriktsavisa – del 3
vil ha det, for ingen er vel så naiv å tro at Skagen vil bli bygd ut som stamflyplass på bekost- ning av Evenes.
Likeså da en sentral søppelp- lass for hele Vesterålen skulle etableres midt på 70-tallet. Ingen kommune ønsket ei slik etablering, og det ble nesten et slit å få noen til å ta imot denne. Som kjent ble den lagt til Bremnes i Sortland. I dag, med utvidet kildesortering og mange arbeidsplasser knyttet til anlegget, ville sikkert disk- usjonen blitt en annen...
Så gikk det 15 år, og Lofoten sto i samme situasjon: bygge ut egen, interkommunal avfall- splass – eller kanskje søke samarbeid med Vesterålen som allerede hadde et velsmurt renovasjonsapparat?
Denne gangen var det Bla- det Vesterålen som ledet an i kampen mot lofotsamarbei- det, med sterke antiartikler der man formelig kunne se søp- pelkråkene sitte og gasse seg i forurensing langs veikanten fra Melbu til Bremnes. Med unntak for Hadsel, betakket de øvrige vesterålskommunene seg for å få ansvaret for naboens søppel.
I ettertid er det nok mange som har angret på at man vendte tommelen ned for forespørselen fra Lofoten. Hadde lofotkommunene i 1989 inngått samarbeid med Reno- Vest, ville dette i seg sjøl vært et moment for bygging av tun- nel under Hadselfjorden.
Samarbeidets kostnad
Innad derimot har altså kom- munene i Vesterålen på en bemerkelsesverdig måte klart å jobbe sammen og nå mål i fellesskap – sjøl om det tidvis har hendt at enkelte har stilt spørsmål ved gevinsten. Men da har bladet Vesterålen visst å melde fra, på sin måte.
Det regionale samarbeid
Det organiserte regionale samarbeid i Vesterålen må kunne sies å ha fungert bra gjennom en årrekke. Likevel kommer det fra tid til annen til rivninger som unektelig setter samholdet på prøve.
Motsetninger som virkelig har gitt grunn til alvorlig frykt for sammenbrudd, har man likevel aldri registrert. Vi har kunnet notere feidene å være nærmest av den art som fore- kommer i enhver familie. Det som binder, er langt sterkere enn det som måtte skille.
Likevel – det både forbauser og bekymrer oss i noen grad at basis for debatt om fortsatt organisert samarbeid i distrik- tet, oftest ligger på det økonom- iske plan. Organisasjonsappa- ratet for samarbeidet hevdes å bli for kostbart for den enkelte kommune. Gjenytelsene blir ikke bra nok. Det man måtte vinne, står ikke i samsvar med hva det koster, hevdes det.
Etter vår oppfatning har
Levende bygd: Alsvåg ca 1960. Stedet framstår som et levende bygdesamfunn med en rekke felles funksjoner.
slike spekulasjoner omkring et distrikts-samarbeid egent- lig utgangspunkt i livstruende problemstillinger. Samarbeid over kommunegrensene er misforstått hvis man med det forutsetter at det gjelder for den enkelte kommune å bruke organisasjonsapparatet til å kare mest mulig til seg selv.
Overordnet mål for et dis- trikts-samarbeid skal, og bør være, å skape et attraktivt og levedyktig distrikt som helhet. Har man ikke det som hoved- mål, vil man raskt få oppleve at Regionrådet blir et forum for intern krangel og splittelse, i steden for en styrkegivende samling.
Vi kan likevel være villige til å ta en debatt på regionsam- arbeidets kostnader, og hva man har fått igjen for insat- sen. Etter vår bedømmelse må en slik debatt i alle tilfelle ende med skamfølelse hos syterne over beskjedne gjenytelser. De fellesgoder vi har oppnådd som direkte og indirekte resultater av det regionale samarbeid, er nemlig formidable.
Avisas inngrepskritikk
Ikke all utvikling betyr fram- skritt, slo avisa fast i en tittel i 1963 med referanse til at vei- utbygginga i distriktet hadde resultert i at antall lokalbåtan- løp til Lødingen Vestbygd var redusert fra 36 til 10 på noen få år.
Da bruene kom, betød det overflødige ferjemannskaper. Også rasjonalisering og autom- atisering innebar at arbeid- splasser forsvant. Samtidig måtte distriktet Vesterålen få del i den samme utviklinga
Sykehuset: Sortland mot Hadsel, VESTERÅLEN mot Vesteraalens avis, var to andre motpoler. Som da kampen sto om lokalbåtruter og flyplass. Eller da Kleiva fikk landbruksskolen og Stokmarknes fikk det nye, gjenop- pbygde sykehuset. Slik så det gamle sykehuset ut før brannen i 1940.
som andre områder av landet. Dette dilemmaet – at det som på ene sida er et gode, ofte også har ei mindre hyggelig side – har avisa slitt med i flere spørsmål. Den støttet kystfisk- ernes krav om trålfrie soner og kritiserte trålernes ødeleggel- ser av faststående bruk (riktig- nok var det mest utenlandske trålere som sto bak) – for i neste omgang å støtte kravet om økt trålerutbygging for å sikre råst- offtilgangen og sysselsettinga i
fiskeindustrien på land.
Den har kritisert nedbyg- ginga av distriktene – for i neste omgang å applaudere de prektige sentrumsetablerin-
gene som var en naturlig følge av at folk flyttet fra utkantene til de større stedene.
Men som regel har alle angrep mot tilkjempa goder, tilbud og arbeidsplasser vært dårlig likt av avisa. Arbeid- splasser som ble borte på grunn av en normal bedriftskonkurs, var så sin sak. Noe helt annet var om bedriften gikk over ende som følge av at politikere eller bevilgende myndigheter (Distriktenes utbyggingsfond o.l.) ikke ga bedriften levelige vilkår. Eller at eksterne eiere la ned arbeidsplasser ved å kjøpe opp og strippe bedriften. Eller flyttet produksjonen og arbeid-
splassene til et annet distrikt, som for eksempel da VDS ble kjøpt opp av Ofotens Damp- skibsselskab. Da sparte ikke avisa på kruttet.
Reaksjonene uteble heller ikke da sildoljefabrikkene fikk kondemneringstilskudd og ble lagt ned, meieriene fusjonert og lagt ned, trålere og konses- joner ble solgt ut av distriktet og landet, kommunikasjoner, nattbrøyting og ruter opphørte, helseinstitusjoner innskren- ket, kraftprisene spratt i været, posttjenester forsvant, – eller da svenskene prøvde å ta fra oss fiskebollene...
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år