Page 3 - Bladet Vesterålen 100 år

Bladet Vesterålen Tirsdag 5. januar 2021 19
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisas historiske produksjon, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – de første tiåra – del 1
Lokal storindustri: Vesteraalens Hermetikkfabrikk har alltid hatt en spesiell plass i avisas spalter. Slik så bedriften ut fra sjøen på 1920-tallet.
6. september så den første VESTERÅLEN dagens lys, og ble følgelig den første avisa i Nordland tilknyttet Norges Socialdemokratiske Arbeider- parti. Formelt var avisa organ for fylkeslaget, men i realiteten var det lokalpartiet i Vesterålen som fikk ansvaret for drifta.
Fire sider, to ganger i uka – i et opplag på 300 eksemplarer, som ble det endelige resulta- tet av forhåndstegninga. Halve avisa besto av annonser, alle lokale. Nedslagsfeltet og st- offtilfanget bar sterkt sortland- preg. Språket var radikalt. Ny- hetene – i vår tids betydning av ordet – var få.
I første nummer var dette nyhetsmeldingene: Sortland forberedte seg på hurtigru- tas komme når Risøyrenna ble åpnet, kaia ble bygd ut og mudring foretatt. Det var nye meldinger om akkordforhan- dlinger. Sortland middel- skole startet nytt skoleår med 15 elever i 1. og 10 elever i 2. klasse. Det var fanget en rar og sjelden fisk på Gåsbøl, 80 cm lang og nesten like brei. Ei ul- ykke etter lek med løspatroner hadde rammet Sigerfjord. Det var nominasjonstid foran stort- ingsvalget seinere på høsten og det var partinytt.
Og under vignetten Tele- grammer sto å lese: Vi beklager, at vi foreløpig ikke har tele- grammer; men vi har det håp at det ikke skal bli saa alt for lenge før at også dette vil komme i or- den.
Det er dessverre så alt for mange ting å ordne ved en saadan start, og da vår penge- pung hverken er særlig stor eller velfylt, kan det selvfølgelig mangen gang ha sin vanske- lighet, alt koster penge.
Vi skal som sagt sette alt inn på å skaffe såvel telegrafisk nytt som fiskerinytt og annet ny- hetsstof.
Kommunist-bladet Vesterålen
Etter et par måneder dukket telegramstoff fra NTB opp, men det var gjerne utenriks smånytt som ble valgt.
Første illustrasjon, bortsett fra den faste annonseklisjeen til Hotel Britannia, kom på trykk i november i en reportas- je fra såpefabrikken Lade Fab- riker AS i Trondheim. Første nyhetssak utstyrt med bilde var en forhåndssak om hurti- grutas seilingsmønster i mars 1922. For øvrig forekom bilder meget sjelden de 30 første åra i avisas historie.
Før man fikk råd til å kjøpe fotografiapparat, var det så mye annet som trengtes. Ikke en gang eget kontor fantes; når redaktøren var på jobb, satt han på en kasse og skrev på ei treplate over skjæremaskinen.
Telefon var det ikke tale om. Men ettersom nesten ingen andre heller hadde slike ny- motens instrumenter, var det jo ikke så farlig. De få samtaler man hadde ut av stedet, måtte derfor tas fra telegrafen. Men etter en tid fikk man likevel in- stallert telefon.
Men redaktør Rønning kunne skrive ledere. Jo nærmere valget (stortings- valget 1921) man kom, jo mer spisset tonen seg til. Ofte tok han utgangspunkt i utsagn fra andre, borgerlige aviser – som han polemiserte mot. Men han leverte også skyts og kritikk mot kommunistene. Like fullt ble avisa av konkurrentene i starten kalt «kommunist-bla- det Vesterålen».
Avisa hadde det første året mye politisk stoff; naturlig nok da den skulle profilere eieren, partiet. Men det forekom også faste innslag med fiskeristoff. Og leserbrevene fikk stadig større omfang; som regel tok de for seg eller kommenterte daglige hendelser, ofte reaks- joner på storfolkets gjøren og laden.
Annonsene ble mer allsidige, og de lokale forretningsan- nonsørene fikk konkurranse utenbygds fra. Men man smil- er i dag når det første journal- istiske intervjuet kommer på trykk, etter ti måneders farts- tid.
“ VESTERAALENS HERMETIKKFABRIKK
Avskibet igår et større parti hermetikk.
Vi ringte op disponenten.
– Dere hadde en større fors- endelse igår?
– Åjo, vi sendte ca 12–15 tonn sildhermetikk – rest- partiet av fjorårets fabrikas- jon.
– Bestemt for indenlandsk omsetning?
– Nei, til utlandet – Syd-Af- rika.
– Prisene?
– Meget lave på grunn av den store konkurranse. Men så går det jo på et vis; og man får være glad når man slip- per å ligge inne med lagrene.
– Hvordan er stillingen på hermetikkmarkedet nu?
– Efterspørselen er ganske stor. Men prisene lave over- alt. Og produksjonsomkost- ningene blir store i forhold til prisene. Visstnok er lønnin- gene gått ned. Likeså råstof- fet; men emballasjen ligger ennu næsten tre gange så høit som før krigen.
– Skal fabrikken begynne med sild igjen?
– Ja, det er meningen; men ennu er det for tidlig, da det er meget «åte» i silden. Såsnart det går an, skal vi dog ta fatt igjen. ”
Avisas første intervju, fra 14. juli 1922.
Grunnleggeren av familiebedriften, Konrad Nordahl (f. 1896), giftet seg i 1925 med Hjørdis Glad (f. 1902). Sagt om Hjørdis: – Hadde “nøyaktig halvparten av æren for oppbyggingen av det solide foretaket som trykkeriet og avisa utviklet seg til.”
Bladet Vesterålen – lokale historier i 100 år