Page 2 - Bladet Vesterålen 100år
P. 2

 18
Tirsdag 5. januar 2021 Bladet Vesterålen
 I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisas historiske produksjon, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
  år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – de første tiåra – del 1
 Dagens klipp fra avisas historie er hentet fra boka Bladet Vesterålen – bindeledd i øysamfunnet gjennom 80 år, som ble gitt ut i 2000, altså da trykkeriet var 80. Boka hadde undertittelen Historien om
Bladet Vesterålen og K. Nordahls Trykkeri – fortellingen om søsterbe- driftene som sammen skriver distriktets historie. I dette kapitlet er det avisas første ti år som er satt under lupen.
 Begynnelsen - og de første tiåra
En tredje avis i Vest- erålen, er ikke det vanvittig? Det var spørsmålet redaktør Casper Rønning stilte i første nummer av den nye avisa VEST- ERÅLEN, som kom ut på Sortland 6. sep- tember 1921.
Fra før hadde altså distriktet to aviser, Nordlands Nyt på Melbo og Vesteraalens Avis på Stok- marknes. I tillegg gjorde også Lofotposten i Svolvær krav på å være Vesterålens avis, ei skik- kelig storavis i hele landsdelen på den tida.
VESTERÅLEN var imidlertid den første avisa med et klart definert politisk standpunkt. Og i hvert fall den første ik- ke-borgerlige. For som reda- ktøren klargjorde i sin første lederartikkel:
Vi har det håp at «Vester- aalen» om kort tid vil nå fram til mange hjem, ikke bare i Vesterålen, men utover hele Nordland, og at de som ikke er tilfreds med politisk kjønnsløse organer vil finne sin trøst i «Vesterålen». For mens de an- dre avisene står for et konserv- ativt verdisyn og så langt fra er noe samlende merke for likhet- sideen, vil denne avisa gjøre seg
til talsmann for småkårsfolkets krav.
Før vi går videre med avisa, la oss se litt på det bakteppet som hang der da avisa kom til verden. Sortland i 1921 var et lite sted i Vesterålen. Med sine knappe fem hundre innbyg- gere lå det i skyggen av flere an- dre og større steder i nabolaget. Størst var Andenes, som faktisk hadde tre ganger så mange in- nbyggere. Melbo var dobbelt så stor, men også Stokmarknes og Sigerfjord var betydelig større.
Heller ikke Sortland kom- mune var av de største. Ifølge folketellinga fra 01.12.1920 hadde Hadsel 9.521 innbyg- gere, så fulgte Dverberg med 5.095, mens Sortland på tredje plass hadde 4.683 innbyggere. På de neste plassene fulgte Bø (4.477), Øksnes (2.296) og Lan- genes (1.092).
Men på Sortland var noe på gang. Fem år tidligere var det slutt på Ellingsens privilegi- er, noe som hadde åpnet for fri handel på stedet. Her var grobunn for ny virksomhet og nye forretninger. De siste åra hadde avspeilet både vekst og optimisme. Blant nyetablerin- gene var også et trykkeri, som hadde fått sin forsiktige start et år i forveien. Og om ikke lenge skulle Risøyrenna åpnes og hurtigruta få fast anløp på Sortland. Folk så lyst på fram- tida.
Inngangen til 20-åra ble likevel ikke udelt positiv. Op- pgangstida etter første verden-
Her startet det i 1921, i underetasjen på det ett år gamle Hotell Britannia, der VESTERÅLEN ble produsert i noen måneder før brannen lillejulaften samme år.
  Det diskuteres: Redaksjonssekretær Bernhard Haug og redaktør/boktryk- ker Konrad Nordahl diskuterer nytrykt VESTERÅLEN, rundt 1940.
skrig stagnerte. Den var vel for så vidt også snudd, og det skulle bli hardere etter hvert. Hele samfunnet opplevde nå lavkonjunktur, og i kjølvatnet av nedgangstidene kom ak- kordforhandlinger og konkurs- er i fleng. Da VESTERÅLEN kom ut med sitt første nummer i september 1921, var i alle fall nedturen startet. Var dette rett tidspunkt å starte avis?
Turbulent periode
Også politisk var man inne i ei turbulent tid. Etter den rus- siske revolusjonen ble Arbei- derpartiet splittet. Flertallet som støttet Den tredje inter- nasjonale og seinere godtok Moskva-tesene, satt på par- tiapparatet og kontrollerte partiavisene. Utbryterne, som kalte seg sosialdemokrater, måtte bygge opp et helt nytt apparat og starte nye partiavis- er.
Nordland sosialdemokrat- iske parti søkte etter et sted å gi ut avis – og fant lille Sortland på kartet. Egentlig ikke rart, ettersom fylkesformann Fjell- stad var fra Hadsel. I tillegg fant man her en glødende sosialdemokrat, 25 år gamle Casper Rønning som nylig had- de flyttet fra Vik til Sortland for å undervise i norsk, engelsk, historie, geografi, naturfag og
gymnastikk ved Sortland Mid- delskole. Rønning sa seg villig til å være redaktør på kvelds- tid. Men ikke minst: Her fant man et nyetablert trykkeri som ropte etter større oppgaver, der en av eierne til og med var nestformann i det nystifta so- sialdemokratiske partilaget. Dermed var ikke valget så van- skelig.
Da avisplanene dukket opp våren 1921, befant trykkeriet seg i en mellomfase. Nordahl & Andersen’s Trykkeri ble eta- blert i Kabelvåg i mai 1919. I desember 1920 flyttet Nordahl til Sortland for å se om dette kanskje var et bedre sted å sat- se på. Men skulle de satse helt og fullt på Sortland, eller skulle Kabelvåg fortsatt være hove- davdelinga?
De ble enige om å teste mark- edet parallelt og samtidig. Mens Magnus Andersen holdt skansen i Kabelvåg, drev Kon- rad Nordahl i mye mindre ska- la Sortland. Her kom han i kon- takt med det politiske miljøet, og ble et naturlig medlem av Sortland Socialdemokratiske Arbeiderpartis pressekomité. Komiteen besto for øvrig av lærer Rønning og postmester Bøe. Første planleggingsmøte i pressekomiteen fant sted 13. april 1921. Oppgaven var å utrede grunnlaget for å starte
ei avis, som skulle ha navnet «Vesterålen».
Det må ha vært en meget hur- tigarbeidende komité. Allerede neste dag møttes de tre igjen, og da hadde Nordahl utarbei- det et budsjett, basert på et op- plag på 1.000 eksemplar to ut- givelser i uka. Budsjettet hadde ei ramme på 16.500 kroner, der abonnement skulle innbringe 6.000 og annonser 10.580 kro- ner. Største utgiftsposten var trykkinga av avisa, som ble kalkulert til 12.500 kroner. For øvrig ville redaksjonen koste 1.000 kroner, porto og rekvisi- ta ble kalkulert til 1.300 og tel- egram- og telefonutgifter til i underkant av tusen kroner.
Nye møter fulgte. Nordahl fikk i oppdrag å trykke kontin- gentbøker og aksjebrev; et års- abonnement skulle koste seks kroner, aksjekapitalen ble satt til minimum 5.000 kroner, og prisen per aksje var ti kroner. J. D. Hammer ble valgt som koordinator for aksje- og abon- nementstegninga – i møtepro- tokollen kalt «propagandaen». Og fortsatt var ikke april over...
Men oppstarten måtte vente til Andersen fikk avviklet i Ka- belvåg og kom etter til Sort- land. Det skjedde i september 1921, og dermed var alt klart for å ta det store steget. Nå kunne de starte avisproduksjonen.
 Bladet Vesterålen – lokale historier i 100 år




































































   1   2   3   4   5