Page 275 - Bladet Vesterålen 100 år

16 JUBILEUM
Torsdag 23. desember 2021 Bladet Vesterålen
I september fylte Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – Tanta i rådhusgata – del 2
Dette er ei avis som ikke lages for «å selge» på spekulative oppslag. Tvert imot har dens oppdragende filosofi vært vel så tydelig – på
grensen til litt «tantete» ...? Teksten er hentet fra jubileumsboka fra 2000.
Det positive og byggende
Bladet Vesterålen har aldri blitt revet med av trender og moter i hovedstadsavisene, som ofte har dannet skole også for små bygdeavisene.
Sjøl da avisa reduserte side- størrelsen og gikk over til tablo- idformatet, unngikk man å gå i den «fella» som mange andre gjorde. De så på VG og Dagbla- det, og ettersom dette var avi- ser med suksess, ville også Byg- danytt oppnå suksess hvis den kunne kopiere de stores utse- ende og presentasjonsteknikk.
Bladet Vesterålen er tvert imot så anti-tabloid i innhold og stil som mulig. Og godt er det, sier mange – men må like- vel ha sin daglige dose Oslo- tabloid med vold og drap og sensasjoner. Men det er dog ikke det samme; det de avisene skriver om er fjernt og langt borte, og berører ikke oss i vår
lille andedam. Lokalavisa skal værs’go holde forsida si på matta!
Dette slo også avisa klart fast ved overgangen til tabloidfor- matet i 1991:
Forhåpentligvis vil det frem- medartede begrenses bare til avisens format. Vi har nemlig det klare mål at avisens redak- sjonelle linje, med hovedvekt på det positive og byggende for samfunnet, skal beholdes også i framtiden.
Våre artikler og reportasjer i tekst og bilder skal være å finne og skal berette om distrikts- Norges hverdag, om mennes- kene som bygger og bor i dis- triktet, om de nære ting, om næringslivet generelt, og med hovedvekt på fisket og jordbru- ket, som er selve ryggraden for vår velferd og utvikling. (3/1-91)
Det er den hverdagen bladet Vesterålen både reflekterer og bekrefter overfor oss. Det som fortelles, skal ha trygg forank- ring i den virkelighet og hver- dag vi lever i og er en del av.
Men glipp kan forekomme ...
Stadige utbygginger: Ny utbygging av 2.- og 3. etasje på avishuset i 1978.
Forsidepiker: En glipp i bildevalg på en forsidesak i 1978 skapte reak- sjoner blant i hvert fall tre av avisas lesere.
Ny redaksjonell linje i bladet Vesterålen?
I tirsdagsavisen presenteres sexbladet Express i farger på forsida. En av distriktets ama- tørfotografer opptrer med løfte- rike bilder av utfordrende jen- ter (også distriktets egne?).
Det er skuffende at Vesterålen bruker folks interesse for lokal- stoff til å gi spalteplass for ren kvinnespekulasjon.
Vi håper det var en glipp.
Tre voksne damer ––– –
Vi beklager, den var en glipp. Red. (4/11-1978)
Hva som er «godt stoff» define- res ulikt i ulike redaksjoner. Og denne avisa har så avgjort sin definisjon. Ulykker og negative hendelser fra distriktet skal formidles, men uten å male ut tragedier i minste detalj.
De «feite» oppslagene får andre medier være aleine om. Avisas enkle filosofi er at posi- tive innspill fører til mer fram- gang, mens negativ fokusering avler det motsatte. Og i den gode saks tjeneste kan man godt tillate seg kritiske utspill overfor «de andre».
Avisene overdriver bråket på Andenes
– Heretter vil vi passe oss for å gi opplysninger til sensa-
sjonslystne journalister. Avis- skriveriene om kriminaliteten i Andøy og i særdeleshet på Andenes er alt for overdrevet, sier lensmann Otto Riksen i en samtale med Vesterålen.
– Slåssing og mindre krimi- nelle handlinger foregår over alt, men jeg har et visst inn- trykk av at skjer det noe her på stedet, så slåes det straks opp med fete typer. Det er ikke verre her enn andre steder.
De store avisoverskrifter og overdrevne detaljer fra mindre lovovertredelser er ikke med på å gjøre situasjonen bedre. Tvert imot. Alle overdrivelser i mer eller mindre sensasjonslystne aviser gjør at man her ved kon- toret passer oss vel for å gi avi- sene opplysninger om det som skjer.
Nei, gi disse hendingene den plass de fortjener. Overdrevne detaljer og store oppslag gjør bare galt verre og lensmannen kan ikke skjønne at det skal være mer oppsiktsvekkende at de slåss på Andenes enn andre steder. Skjer noe her på stedet, så slåes det straks opp med fete typer. Det er ikke verre her enn andre steder. (1974)
Landsdelens og distriktets vé og vel har alltid vært avisas hjertesak. Ja, så oppbyggende og samfunnsengasjert er Bla-
det Vesterålen at den også har spyttet økonomisk i potten når hjørnesteinsbedrifter trengte hjelp til å komme på beina etter en smell. Som ved gjen- reisninga av fiskeindustrien på Myre og krigen for å få fiske- bollene på Sortland ut på rul- lebandet igjen.
Det som er bra for primær- næringa, er bra for hele dis- triktet. Og det som er bra for distriktet, er også bra for avisa.
Bladet Vesterålens fremste oppgave i et stadig mer kom- plisert og fjernstyrt samfunn, er å sette kreftene inn på å føre kamp for distriktet. En stadig kamp for utvikling, sosialt, kul- turelt og økonomisk. Vi ønsker å kjempe for det vi har kjært – det vil si alt omkring oss – for å kunne bevare det som livskraf- tig distriktsenhet, i et nasjonalt helhetsbilde.
En ting er viktig å vite, både for avisen og våre lesere. Og det er at distrikts-Norge i tilta- kende grad glir ut av bildet for det som har betydning for poli- tisk styre og stell. Det er hoved- stadens sensasjonspresse som nå er meningsdannende. Det er uhyggelig å tenke på, men det skal samtidig oppildne oss og våre lesere til kamp for sam- funnets verdiskapende normer. (5/2-94)
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år