Page 276 - Bladet Vesterålen 100 år

12 JUBILEUM
Fredag 24. desember 2021 Bladet Vesterålen
I september fylte Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – Tanta i rådhusgata – del 3
Dette er ei avis som ikke lages for «å selge» på spekulative oppslag. Tvert imot har dens oppdragende filosofi vært vel så tydelig – på
grensen til litt «tantete» ...? Teksten er hentet fra jubileumsboka fra 2000.
Avisas konkurrenter
«Det beste med Øynytt er at Vester- ålen er blitt en bedre avis.»
Dette var nok ei generell opp- fatning av aviskonkurransen som oppsto da Nordlys kjøpte navnet og forlagsrettighetene etter konkursen ved Andøya Avis i 1979 – og startet avisa Øynytt på Sortland i 1981. Men som følge av konkursen ble det også etablert ei ny avis på Andenes, Andøyposten.
Aviskrigen i Andøy og etable- ringa av Øynytt skapte i løpet av kort tid en helt ny konkur- ransesituasjon for VESTER- ÅLEN. Konkurranse var det ellers allerede med Lofotpos- ten i Svolvær, Vesteraalens Avis på Stokmarknes og Har- stad Tidende, som alle arbeidet i samme distrikt. Det nye var en konkurrent på utgiverste- det. Det hadde det ellers ikke vært siden Vesterålsposten gikk inn i 1950.
VESTERÅLENs svar på utfor- dringa var å anstrenge seg for å lage ei bedre avis. Noen redak- sjonell skittkasting fra VEST- ERÅLENs side ble det i hvert fall ikke, til tross for at det ikke manglet utfordringer. Sjøl om en leter med lupe, skal det være vanskelig å finne navnet Øynytt nevnt i denne avisas spalter i de årene den besto, i
I arkiv: En bak- og forside av andøysavisa Øynytt. Forsiden, til høyre, er datert 30. august 1982.
de seks åra fram til 1986. egne premisser. Som da Øynytt Ikke slik at VESTERÅLEN begynte å kalle seg «regiona- ignorerte nykomlingen, men vis», da svarte VESTERÅLEN
Regionavis?
Regionavis er en avis med rela- tivt stor og jevn utbredelse i en bestemt avgrenset region, f.eks. Vesterålen. Det er en avis med stoff fra hele distriktet, og der annonsørene kan føle seg sikre på å nå en betydelig del av regi- onens innbyggere.
Vesterålen har bare én slik avis.
På denne tida økte direktere- klamen med brosjyrer og rekla- meaviser gjennom posten. Vesterålen kommenterte gjen- nom annonse:
Betalte aviser gir best effekt for annonsøren
Man har nok lenge vært klar over denne kjennsgjerning, nå er det imidlertid foretatt under- søkelser som har slått fast at reklame/annonser i aviser med betalte abonnement er langt mer effektive enn annonser i mer tilfeldig gratis utsendte aviser/publikasjoner.
Man har da heller ingen garanti for at gratis-aviser når sitt mål, mens derimot abon-
nementsaviser er selvkontrol- lerende – abonnenter sier alltid fra om avisa uteblir ...
Vesterålen har hatt jevn framgang i alle år – 7.749 er vårt registrerte nettoopplag for 1982. Det er reelle tall, godkjent av statsautorisert revisor. Vårt opplag er faktisk større enn samtlige øvrige aviser som blir trykt i regionen til sammen. Markedsundersøkelsene viser at Vesterålen leses av gjennom- snittlig 2,9 personer, det betyr at hvert nummer av avisen har 22.500 lesere.
Da Øynytt var borte, dukket to andre aviser opp på Sortland: Regionavisa og Næravisa – gra- tisaviser som helt åpent spilte på at de var annonsefinansi- erte og ble sendt gratis ut til alle husstandene i distriktet. Da svarte VESTERÅLEN med å sende ut avisa én gang i uka til alle husstander i sitt deknings- område under navnet Vester- ålen Total.
Etter et kort år forsvant også disse konkurrentene. Sjøl om de kanskje ikke ble oppfattet
svar på tiltale skjedde på avisas
med følgende annonse i farger:
Andenes sett fra luften. Bildet er fra ukjent årstall.
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år