Page 273 - Bladet Vesterålen 100 år

18 JUBILEUM
Onsdag 22. desember 2021 Bladet Vesterålen
I september fylte Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – Tanta i rådhusgata – del 1
Dette er ei avis som ikke lages for «å selge» på spekulative oppslag. Tvert imot har dens oppdragende filosofi vært vel så tydelig – på
grensen til litt «tantete» ...? Teksten er hentet fra jubileumsboka fra 2000.
Tanta i rådhusgata
Avishuset: Avisa flyttet i 1955 til eget hus i kjøpmannsgata (huset med saltak, til høyre). I 1969 fikk avishuset denne tilveksten, innover i Rådhusgata.
Bladet Vesterålen i moderne tid har nær- mest hatt en oppdra- gende filosofi, nesten patriarkalsk – eller skal vi si «tantete»?
Med et utgangspunkt der kam- pen for tilværelsen var hard nok, har avisa – i kombina- sjon med trykkeriet – sjølsagt vært opptatt av å tjene penger, skape og trygge arbeidsplasser. Men aldri har avisa vært laget med det for øye «å selge» på mer eller mindre spekulative oppslag. Heller selge den gode sak under et langsiktig per- spektiv enn å selge flere aviser av neste nummer.
Avisa har heller aldri kastet seg på «infotainment»-toget, trenden som så mange har prøvd seg på – med varierende
hell. Der grensen mellom å drive journalistisk informasjon kombineres med sjøl å drive i underholdningsbransjen, ofte med fjernsynskanalene som premissleverandører.
Men slikt driver ikke ei skik- kelig lokalavis med. Her har det folkeoppdragende element alltid hatt stor plass, med det positive og byggende i høysetet – slik det gamle, litt høytide- lige presseidealet var for alle. Det er ikke de negative, men plussidene ved å være så hel- dige å få lov å bo i en forblåst utkant som framheves. Her har syte- og klagesanger dår- lig klangbunn. Men når ulykka har rammet, i nærmiljøet så vel som i nabolaget, har avisa gått i spissen for folks engasjement – om så ved å organisere krone- rullinger.
Så kompromissløst har Bla- det Vesterålen stått på sine ide- aler at mange – målt i en slik målestokk – vil velge å kalle den noe kjedelig. Men ifølge
medie-forstå-seg-påere er nett- opp dette grunnen til avisas ubrutte framgang de seinere år, en framgang som har ført den til opplagstoppen i sitt område. Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket, oppfordret avisa sine lesere i en leder. Året var 1975 og Norge opplevde nedgang og depresjon.
Let fram til lyspunkter i en nedgangstid
Situasjonen er selvsagt ytterst bekymringsfull for hele nasjo- nen, men den nordlige lands- del vil likevel være i en særde- les utsatt stilling. Begge våre hovednæringer, fiskeriene og landbruket, rammes meget hardt, fiskeriene som følge av konjunktursvikten og markeds- forholdene, og landbruket som følge av klimatiske forhold.
I siste halvdel av 1960-årene hadde vi også krise i fiskeriene og elendige klimatiske forhold i den nordlige landsdel. Depri- merende meldinger om tingenes
tilstand i massemedia bidro i høy grad til å forsterke van- skene. Resultatet ble at tusener flyttet fra Nord-Norge.
Men skulle man dermed bare legge seg ned og gi seg over? I hvert fall ikke denne avisa! Så her gjaldt det å tenne håpet.
Vi frykter en lignende utvikling i år, om man også ved dette høve gir seg skremsler og bekymrin- ger i vold. Man skal ikke forsøke å fortie problemene. De er virke- lige nok, og også tyngende nok. Men kanskje nettopp en slik virkelighet skal være vår utfor- dring
Vi skal se det hele i øynene og ta kampen opp med proble- mene og oss selv i håpet og viss- heten om at det kommer bedre tider. Det vil også være særdeles viktig at vi holder klart for oss at landsdelen selv må bære et enda større tap enn det en ned- gangsperiode gir, om vi skulle henfalle til fortvilelse og svart- syn.
Det har en overgang. Og vi har en deilig landsdel å leve i om vi bare forstår å ta vare på den. Det gjelder at vi ruster oss, moralsk og mentalt, til å hand- skes med landsdelen selv i tider da den viser seg fra sin slem- meste side. (15/7-75)
Bladet Vesterålen driver ikke med gravejournalistikk. Skjønt seinere års unge journalister har prøvd seg, i likhet med staben først på 80-tallet. Men ledelsen har sin filosofi; under- søkende og kritisk journalis- tikk kan føre til at noen kan bli tråkket på tærne. Som kjent kan det gi ømme tær, sår, og til og med skape splittelse. Der- for heller kjøre på det trygge, – samhold både innad og utad.
Og framfor alt: Samhold og enighet i avisas eget nedslags- felt.
Faren ved en slik filosofi kan være at avisa blir så servil at man unnlater å stille de rette og kritiske spørsmål som ei god
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år