Page 274 - Bladet Vesterålen 100 år

Bladet Vesterålen Onsdag 22. desember 2021
JUBILEUM 19
I september fylte Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – Tanta i rådhusgata – del 1
presse-vaktbikkje skal. Bladet Vesterålen kan ha inntatt rol- len som den godslige, snille lederhunden som styrer sine lesere unna humper og groper i veien, i stedet for å jage sam- funnets slemme skurker. Det er ikke hva som står, men hva som ikke står her – som noen reagerer på.
Avisen som meningsdan- nende i samfunnet Undervegs i Bladet Vesterålens historie har det så visst ikke alltid vært bare ros å få. Det har vanket ris. Også vi lærer av slike ting, tar til etterretning og reflekterer over tingene, og prø- ver å plukke ut det skapende og verdifulle.
ned på disse to, tenkt over hvilke følger det kan ha for deres fami- lier, og pårørende. Er dere klar over at dere kan ødelegge for mange, kaste mange uskyldige utfor stupet. Dere vet ikke hva som venter dere selv, deres egne, rundt neste hjørne. En bør gå stilt i dørene. Ingen ting vinnes med slik framferd, dere bryter heller ned. Med vennlig hilsen og ettertanke, E. L. G.
Vesterålens kriminalrepor- tasje
Innlegget «Dere som dreper sjeler» er et angrep på avisens journalistikk, og vi finner det derfor enklest å svare med det samme: – Det er nok mye sant, og kanskje ganske spesielt mye godhet i det E. L. G. her skriver.
Vesterålen driver imidlertid en meget forsiktig «kriminalre- portasje» nettopp av de grunner som her blir anført. Men å gå så langt som til ikke å omtale for- brytelser av denne størrelsesor- den, må vel være å gå for langt.
Det er helt klart at det er leit å være i ætt og slekt med folk som ikke ser forskjell på mitt og ditt, og omtrent alltid er det vel en tragisk forhistorie til forbrytel- ser. Det må det tas hensyn til – men det må også tas hensyn til den delen av befolkningen som er overveiende lovlydige.
Om man kanskje ikke med fengsel greier å lære tyver fra å stjele, så kan man fortelle andre at det går slike løs. Jo, vi tenker også en del. Vi tror det er van- skelig å se hele det kompliserte mønster av årsak og virkning, ikke bare i enkelte episoder og for enkelte personer, men for hele samfunnet.
Vi tror fortsatt det er nødven- dig med en straffereaksjon mot
forbrytelser for at ikke det hele skal ende i total lovløshet.
Red.
Da VESTERÅLEN opphørte som politisk organ, prokla- merte redaktøren at avisa her- etter skulle være upolitisk. Med det mente han «ikke til- høre og tale noe politisk partis sak». Men upolitisk i betydning «ikke engasjere seg i samfunns- spørsmål» ble den så visst ikke; den ble snarere enda mer politisk som regionens frem- ste talerør. I moderne tid er distriktet utvidet, og i mange saker har avisa talt hele lands- delens sak.
Her har det vært distrikts- politisk vektlegging av stoffet, særlig i saker der utkantene har stått overfor sentrale myn- digheter og maktapparat. Der har avisa vært uredd og stilt kritiske spørsmål. Lokale myn- dighetspersoner og samfunns- topper har nok vært behand- let langt mer varsomt. Mange mener for varsomt.
Imidlertid er det grunn til å skille mellom temavalg og fokus i oppslagene kontra lederne. Lederartiklene har nemlig «våget» langt mer, tatt ansvar, stilt spørsmål og kri- tisert – og forlangt svar. Sånn sett har avisa endret seg lite i løpet av 100 år. Innhold og filo- sofi har i hovedtrekk ligget fast. De store forandringene har gått på utseende.
Statsministeren og Grødset- saken
Den 5. oktober i fjor anket Øks- nes kommune til Regjeringen over Kommunaldepartemen- tets beslutning om å erklære Grødset som fraflyttingssted.
Anken ble sendt direkte til Statsministeren. Ennå har ikke kommunen mottatt noe svar. I stedet har kommunens politiske ledelse måttet lese i avisene at Grødsets skjebne er endelig avgjort. Departementets beslut- ning står ved lag og Grødset er å betrakte som fraflyttingssted, går det fram av uttalelser stats- sekretær Annfinn Lund i Kom- munaldepartement har gitt bladet Vesterålen.
Det er dypt å beklage at Grød- set-saken er blitt behandlet på denne måten. At Statsministe- ren ikke verdiger Øksnes kom- mune et svar, hadde vi ikke ventet oss. Selv om Statsmi- nisteren har mange og betyd- ningsfulle saker å ta seg av i sin gjerning som regjeringssjef, så burde man likevel vente at en sak av denne karakter fikk sin behandling, og at det kunne skje ganske raskt.
Det er klart at enhver utha- ling av fraflyttingssaker ska- per stor usikkerhet og unødige påkjenninger for befolkningen det først og fremst gjelder, og for distriktene som helhet. Den behandling Grødset-saken har fått både i Kommunaldeparte- mentet og ved Statsministerens kontor, er etter vår vurdering klanderverdig. Om ikke regje- ringssjefen selv har tid til å ta seg av saker som dette, så bør han sørge for medhjelpere som begriper at en anke av denne karakter skal ha en raskest mulig behandling. Statsminis- teren bør sørge for å gjøre godt igjen den feil og urett vi mener er begått mot Grødset-folket og Øksnes kommune. (4/3-77)
Men rett skal være rett: Under enhver synsvinkel vil
Avisa har etter «oppvåk- ninga» på 1980-tallet så klart utøvd en oppsøkende journa- listikk, enten man søker fra kontorkrakken eller ute i fel- ten. Men arbeidet i felten har vært prioritert foran den mer kontorstolslitende «vente-på- tips-og-skrive-av-dokument- journalistikken». Så har også de 10-12 journalistene i nyere tid hatt hele seks reportasjebi- ler til disposisjon, som hjelpe- middel for å komme seg ut.
Eller som redaktør Willy Vestå definerte oppgaven ved siste millenniumsskifte:
Vi har lagt stor vekt på at leserne skal identifiseres med innholdet i avisa, og dermed er mennes- kene kommet i fokus. Ikke på bekostning av sakene – men til utfylling og belysning. Det hol- der ikke å referere kommune- styrets debatt om privatisering av reinholdstjenester eller inn- skrenking av skoleskyss, vi må ut i felten og snakke med alle dem som direkte eller indirekte berøres. Og når Kirkedepar- tementet herjer med bonden på Bø prestegård, er det langt fra tilstrekkelig å referere kor- respondansen. Vi må sjølsagt ut i felten og snakke med både bonden, hans familie og andre involverte. Vi må gi sakene et ansikt.
vi likevel aldri la avisen bli et organ for skandaler, tragedier og sensasjonelle historier. Bla- det Vesterålens redaksjonelle linje, og etiske basis, er at ting og hendelser ikke skal forties, men heller ikke framstilles slik at det legger sten til byrden for enkeltmennesker og samfunn. Vårt sterkeste ønske ved en slik redaksjonell linje, er at samfun- net og menneskene omkring oss, skal preges av det. (5/2-94)
Likevel kan denne linja noen ganger være vanskelig å etter- leve. Et eksempel fra 1977:
Dere som dreper sjeler
Nå er det andre gangen at over- skriften «Stortyvene fra Sort- land ...» lyser mot en i Bladet Vesterålen. Har dere som skri- ver dette tenkt over hvilken tragedie som ligger bak dette lovbrudd? Jeg forsvarer ikke lovbrudd, men jeg prøver å sette meg inn i hvorfor.
Nå kjenner undertegnede en av disse to. Det er en kjekk og bra kar, men han har hatt psy- kiske vansker fra sine tidligste barneår, og har vært kasteball fra den ene institusjonen til den andre. Men den virkelige hjelp han skulle fått, er uteblitt hittil. Til slutt gir en opp og tyr til mis- bruk av alkohol osv.
Har dere som slår så hardt
Grødset: Det er klanderverdig at Grødset-saken er blitt behandlet på denne måten. At Statsministeren ikke verdiger Øksnes kommune et svar, hadde vi ikke ventet oss, slo Vesterålen fast i en leder i 1977. Lille Grødset med sine seks-sju fastboende familier fikk ikke besøk av den nye Bøveien – og bygda ble da stempla som «fraflyttingsområde», som medførte at her var ingen offentlig hjelp å få i framtida. Bygda anka beslutninhga, men den ble ikke en gang besvart. Stedet ble ganske raskt fraflytta og de seks husene er nå bare ferieboliger. (Foto: Geir Kristiansen)
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år