Page 38 - Blokken og Djupfjord

for både små og store. Eller «den skal tidlig krøkes som god krok skal bli». Alle disse kjente utsagn var brukt til å skape livsdugelige mennesker som skulle klare seg i et liv uten sikkerhetsnett i form av velferdssamfunnet vi kjenner i dag. Arbeidsglede og arbeidsvil- je var avgjørende for overlevelse. Læring og ferdigheter skjedde først og fremst gjennom praktisk arbeid, den gang som i vår tid.
I hus og fjøsarbeid der hadde ikke mannfolka noe særlig de skulle ha sagt. På samme måte kan en si at kvinner hadde lite å bidra med innen fiske og fangst. Oppgavene var strengt fordelt etter kjønn. Familienes velferd var sterkt avhengig av samhandlin- gen mellom det arbeid som ble forventet av kvinnen og mannen. Når helsa sviktet, og i verste fall død inntraff, ble forutsetningen for familiens velferd alvorlig truet. Da var det viktig å skaffe ny ektefelle i familien så raskt som mulig slik at familiefellesskapets produksjons-fellesskap igjen var intakt. En husbestyrerinne eller dreng kunne nok klare seg for en tid, men nye ekteskap var van- ligst og førte med seg flytting til nye omgivelser til det nære som til det fjerne.
Dødeligheten er stor både blant barn og voksne. Barn som set- tes bort til slekt og kjente er vanlig etter at en av foreldrene går bort. Vi ser at ofte er det bare halve barneflokken som når voksen alder. Barnesykdommer som vi knapt har hørt om på grunn av de enorme framsteg på helse og medisinfeltet i nyere tid, tar bort halve barneflokken før de har nådd ungdomsårene.
DJUPFORDBOTN BLIR BOSATT
Etter noen år har gård- og sjødrifta gjort det mulig for flere fami- lier å bosette seg på gården.
I Blokken er Nils Martinus Olsen (1840–1915) blitt enkemann. Han var først gift med Inger Birgitte Pedersdatter (1840–1865. Begge kom fra gården Rødsand. De festet i 1865 en plass ved Litt- blokkmyra. Plassen lå ned mot sjøen fra skolehuset i Blokken som ble tatt i bruk i 1907. Nils og Inger fikk ni barn. I 1864 fødtes Pe- tra Cecilie. Neste barn var Pauline Johanne (1867–1913), Imber- tine Petrine Amalie (1870–1948). Fjerdebarnet var en gutt, født 1872, som fikk navnet Nikolai Ingvald. Han reiste til Tromsø i 1892. Neste barn var Ole Peder, født i 1875. Han gifter seg og de kjøper seg en gårdpart på Hennes, og flyttet dit i 1895. Frithjof Bernhard (1878–1943). De tre siste guttene får navnene, Ingvald (1879–1879), Nils (1879–1879) og Ingvald (1881–1882).
37