Page 40 - Blokken og Djupfjord

Frithjof Bernhard Nilsen (1878–1943) flyttet til Blokken etter at faren Nils Olsen (1840–1915) og stemora Berit Paulsdatter (1846–1933) fra Vefsn, døde. Her ser vi Frithjof hjelpe til med torv til Stokkvika. Ruth Jakobsen er med. Fotoet er tatt mot slutten av 1930-tallet.
Oline var en smule formuende etter mange år som tjeneste- jente. Det gjorde at de kunne anskaffe jord og bygninger til et småbruk på Innlandet i Hadsel. Oline og Ole Nilsen kjøpte også en fiskebåt, «Askeladden».
To sønner vokste opp, Magnus og Alfons. Alfons døde som ungdom av tuberkulose.
Favnved var etterspurt først og fremst av bakeriene, men også til lofotflåten. Fiskerne måtte ha brensel med til skogfattige Lo- foten. Det var ikke bare de som bodde fast hvert år i rorbu som trengte favnved. Også de som lå i lossement trengte ved. (Losse- ment var en eldre båt uten motor, slept til et fiskevær for overnat- ting under lofotfiske, når rorbu ikke var tilgjengelig.) Torv egnet seg ikke. Den var til bruk i heimhusene. Torvets brenneselsverdi og volum, gjorde at fiskerne ikke kunne ta den slags brensel med på de relativt små båtene som skulle romme utrustning for fiske over lengre tid.
Ved ble livberging for Nils og Berret i Botn. Fisk i fjorden og nok jord og skog for et rimelig godt utkomme for en familie. Nils var fisker som alle andre menn i distriktet. Med årene ble det mest heimsjøfiske. Han var ellers kjent som en flink håndverker.
Frithjof Bernhard Nilsen hjalp faren og stemora i skogen, han gikk på jakt og fisket i vannene og heim-sjøen. Da faren døde fort- satte han å bo inne i Djupfjordbotn sammen med stemora. Da hun døde i 1933, var det Sortland kommune som eide Botnjorda.
39