Page 36 - Blokken og Djupfjord

Karl Oluf Mikkelborg Glad og Ellen Kathrine Andersdatter
Carl Mikkelborg Glad. Signertring for bruk ved brevforsegling.
og fiskeri blir også levevei for djupfjordingene. Karl Oluf Mikkel- borg og Ellen Katrine Glad får to guttebarn, Abel Magnus Jørgen (1868–1872) og Kristoffer Pauli (1870–1872). De dør begge mens Karl er på fiske i Lofoten. Da han kommer heim etter lofotfisket er han barnløs.
I 1872 blir Adolf Kristoffer født. Han får ei søster i 1875 som får navnet Kristine Pauline (1875–1960). En gutt til blir født i 1880, og døpt Alf Anton. Han dør i fødselsåret.
Karl Oluf og Ellen bygger seg opp med buskap, og i likhet med de eldre brødrene i Blokken, blir Karl Oluf høvedsmann på egne båter. Han er regnet som en sterk og driftig fisker. I tillegg til lo- fotfiske, fisker han også for yttersida av Vesterålen.
Det blir ofte strabasiøse turer. Ei uværsnatt med stormflo, måt- te han klamre seg fast med en dregg på en utværsholme mellom Skogsøya og Nyksund. Vi vet ikke hvor og når dette hendte, men Karl Oluf var preget av denne hendelsen i mange år.
Selv om Lofotloven blir innført i 1857, var ikke oppsynet, som senere gav klare regler for fiskernes adferd under lofotfisket, kom- met effektivt i gang.
En gang oppdager Karl Olufs båtlag at uvedkommende besø- ker garnene før utror. Han tar de på fersk gjerning og sier sin klare mening om hva de fortjener for slik en gjerning. Advarselen blir ikke godt mottatt. Om kvelden oppdager han at det brenner bål utfor inngangen til rorbua. Han går ut, - får tak i en kar og kas- ter han opp på rorbutaket. Gann skulle han ha seg frabedt. Han minnes ofte heimturen da han kom barnløs heim til Djupfjord.
En annen fortelling om hans styrke er da han gjør handel med en pomorskute. Etter avsluttet handel balanserer han på en plan- ke om bord i fembøringen med en sekk mel under hver arm.
Karl Olufs styrke vedvarte langt ut i alderdommen. Det blir for- talt at han kom ned fra kårstua si og ser at de strever med å ta opp båt i støa. Da tar han tak i framskotten og drar båten opp alene.
Det som kan karakteriseres som minnesmerke etter Karl Oluf og Ellen Glad, og generasjoner etter dem i Djupfjord, er at de ev- net balansen mellom privilegier og ansvar. Kampen for å overleve var stort sett lik for alle. Evner og idighet på land og sjø var betin- get av opplæring fra barnsben av. Men ofte var god eller dårlig hel- se den avgjørende faktor for i det hele tatt å klare seg. Avgjørende var ikke minst familienettverket. Det var lite offentlig hjelp å få. Kommunal hjelp var ofte mer stigmatiserende enn seriøst til hjelp.
35