Page 39 - Blokken og Djupfjord

Nils og Inger Olsen klarte seg etter forholdene bra fram til slutten av 1870-talet. I 1879 dør et nyfødt tvillingpar, og to år etter dør Inger i barselseng.
I to år ror Nils fiske fra Blokken og må stadig til Sortland for å selge fisk. Han har ei ung datter, Pauline, som er i tjeneste hos familien Ellingsen på Sortland. Oppe i gården er han derfor na- turligvis ofte for å se til henne.
Det fortelles at han måtte overnatte i bårstua når været var dår- lig. Det hadde blåst opp og turen tilbake til Blokken blir for risi- kabel. Han må overnatte. Denne hendelsen skaper kontakt med ei budeie, Berit Kristine Paulsdatter, opprinnelig fra sørfylket.
Nå er Nils blitt bønnhørt. For ham betydde de siste årene i Blok- ken armod og ulykke. Han får nå ei sterk og driftig hustru som er vant til et liv i nær tilknytning til naturen. De flytter sammen med barn fra første ekteskap til Djupfjordbotn.
Karl Oluf og Ellen Glad skaffer dem en hest som gjør det mulig for Nils å komme seg opp til Storvannet til høyløa. Grasavlinga nede i Botn rakk ikke til, og som for mange andre i denne tida, var utmarkslåtta innover langs dalen, en viktig del av høyonna.
Nils og de to sønnene Ole og Fritjof var faren til hjelp. Flink med hendene var også Nils i Botn. Han er notert i Adolf Kristoffer Glads regnskap med en trillebår. Han kunne også lage gode ski. De beste emnene for skivirke var rogn. Rognas egenskaper var utmerket egnet for god gli under rypejakta om vinteren. For å spare ammunisjon, var snarefangst mye brukt i den tida. Det var stor etterspørsel etter ryper.
Ole Nilsen vokser en stor del av barneårene opp sammen med Adolf Kristoffer Glad ute i Djupfjord
Ol Nilsa, som han ble kalt, var en lettlivet kar som tok alle livets tilskikkelser med godt humør. Det blir fortalt at han en gang var på handletur i Sigerfjord og måtte sjølsagt opp for en pause i roin- ga. Han la båten i støa, tok nuggla ut for å lense båten for sjøvann på en lettvint måte, mens han var oppe for å hilse på. Da han kom seg ned i støa, lå mel og kaffe flytende i sjøvann. Han måtte selv- sagt opp igjen for å berge det som berges kunne. Hans smittende latter hørtes langt nede fra sjøveien. Han var ikke tungsindig, han tok alt med godt humør.
Ole Nilsen giftet seg med Oline fra Nordfjord. Oline kom nordover for å tjene hos Kari og Adolf Kristoffer Glad. Kari og Oline kjente hverandre fra før.
38