Page 196 - Bladet Vesterålen 100 år

22 JUBILEUM
Onsdag 8. september 2021 Bladet Vesterålen
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – Stadige omkamper – del 2
Med valg rett rundt hjørnet, kan det være like viktig å se bakover som framover. Noen saker som avisene skriver om huskes fordi de
engasjerer, setter i gang debatt og berører mange. Vi ser tilbake på et knippe slike saker fra de siste 20 åra.
20 år på godt og ondt
Hvordan har Bladet Vesterålen registrert, speila og formidla distriktet og dets utvikling på 2000-tal- let? I utgangspunktet kanskje et merkelig spørsmål, men har følgende bakgrunn:
I 2000 ga Bladet Vesterålen ut ei bok som tok for seg utvik- linga – både i samfunnet, avisa og trykkeriet gjennom de 80 åra bedriften da hadde bak seg.
Når en blar gjennom avisene fra 2000 til i dag, tegnes bildet naturlig nok langt tydeligere enn hva det personlige minnet har lagra. Å gjenfortelle det på noen sider er umulig, men vi har samla noen stikkord.
Et gjennomgående trekk for de siste tiåra, som på mange måter skiller seg fra de første åtte tiåra, kan kortes ned til: lokaliseringsdebatter, ned- legging og sentralisering av offentlige funksjoner, bygging av sentralinstitusjoner og kjø- pesentre, opphør av bygde- skoler – med økt bussing til nye sentralskoler, nedlegging av nærbutikker, banker og
Fra bygd til sentralt: Mange bygdeskoler ble lagt ned, samtidig som på få år rundt 2010 ble det bygd mange flotte, nye samleskoler i vesterålskommunene – her illustrert ved Sortland ungdomsskole fra 2011.
postkontor, kamp om tilbud lenivå, grelle eksempler på for høgre utdanning og nye offentlig fattigdom og privat utdanningsløp på høgsko- rikdom, kampene for å beholde
arbeidsplasser og tilvendte goder, strukturendinger i pri- mærnæringene – særlig i fiske- riene med større enheter, utfor- dringer for filetindustrien, nye eiere og kraftig vekst i opp- dretts- og fiskefôrproduksjon – samt at regionen ble arena for nasjonal strid med seismikk og olje/fisk som stikkord.
Og for avisa: Konsentra- sjon av mediekapitalen, flere konkurrenter, nettsidenes framvekst, flere fargesider i papiravisa, digitale foto og videosnutter på nettet. Men for øvrig har avisa holdt på sin ubestridte topplass som norsk mester i dekning av messer, markeder og alle slags bygde- dager.
Og der fraværet av kritiske spørsmål fortsatt runget gjen- nom spaltene.
Vesterålens største rettssak
Regionens største rettssak noensinne ble den kalt, saka mot Nordtrafikk og selskapets ledelse i 2008. Påstanden var at de hadde svindlet til seg store tilskudd til ferge- og bussdrifta.
Det hele starta i 2003, da Øko- krim åpna sak mot Nordtrafikk etter at staten og fylkeskom- munen hadde anmeldt selska- pet for i ni år uberettiget å ha mottatt 23 millioner for mye i offentlige tiskudd for ferge- drifta. For «å bli ferdig med det», inngikk Nordtrafikk i 2005 et forlik og betalte tilbake 22 millioner til fylkeskommu- nen.
Men dagen etter at forliks- avtalen ble underskrevet, slo Økokrim til på nytt. Denne gangen var påstanden at sel- skapet feilaktig hadde krevd – og mottatt – dobbel refu- sjon for bussdrifta, nærmere bestemt 20 millioner for mye av offentlige midler.
Tingrettens behandling på Sortland gikk over ti uker og på tiltalebenken satt tre av konsernets tidligere direktø- rer. Nordtrafikk Maritim AS (fergeselskapet) fikk ei fore- taksbot på én million kroner, mens konsernets økonomi- direktør i tingretten fikk ett år og ti måneders fengselsstraff, som han godtok uten å anke.
Nordtrafikk: Den lett gjenkjennbare røde Nordtrafikk bussen. (foto: Svein-Henry W. Johansen)
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år