Page 139 - Litt av en tur

e
n lammende oPPleVelSe

På en turlagstur fra Straumsjøen til Spjel-

kvågen for noen år siden traff vi på en del

sauer som på den tiden gikk i utmarka.

Før vi kom helt ned til sjøen i Spjelkvågen,

var det noen sauer som løp foran oss langs

en vei som var lagt opp av stein i fjæra. Vi

hørte plutselig et lam som brekte, men det

var vanskelig å bestemme hvor lyden kom

fra. Jeg sa da at dette lammet var ikke oppå

jorda.

Best vi gikk der trådte jeg på en stein,

og da hørte jeg tydelig at lyden kom fra

undersiden av veien. Jeg klatret ned i fjæra

og kunne da se et lam som lå under steinen.

Det hadde tydeligvis falt utfor veien og da

det prøvde å komme seg opp, hadde det kilt

seg fast under steinen i stedet. Jeg måtte strekke armen innunder Lammet blir reddet ut av

steinen og snu lammet på siden før jeg kunne trekke det ut igjen. ura og gjenforent med mora
– takket være et turlagsar-
Så bar jeg lammet mot Spjelkvågen, der husene hadde stått før.
rangement. (Foto: Willy
Lammet brekte stadig og plutselig svarte en sau. Da jeg slapp det, Vestå)

løp det bort til en sau, og det var tydelig at det var moren. Hyggelig

at Turlaget kunne hjelpe.

(Harald Steffensen)

turlagSmøte i Praha

Høsten 2006 var jeg sammen med min gode venninne Rita på ferie

i Praha. Vi stod utenfor en av byens mange kirker for å overvære

en konsert. Som den glade turgåer jeg er, har jeg stor ryggsekk til

lange turer og liten sekk til byvandring. På ryggsekken hadde jeg

sydd tøymerket til Vesterålen Turlag med Møysalen som motiv.

Da var det en stemme i køen som sa på norsk: ”Har du vært på

Møysalen?” Jeg snudde meg, og der stod en mann, litt eldre enn

meg. ”Ja”, kunne jeg fortelle. ”Møysalen var besteget flere ganger”.

Så kom mitt spørsmål, tilbake: ”Har du vært der?” Han svarte: ”Ja,

flere titalls ganger”.

Da dro jeg kjensel på ham, det var Arvid Larsen, fra Fiskfjor-

den, Hadsel Innland, en barndomskamerat av min bror. Begge

hadde flyttet tidlig hjemmefra til studier og arbeid andre steder i

Norge. Arvid kunne fortelle at han i storparten av sin yrkeskarriere

hadde jobbet i politiet i Oslo, men sommerferiene tilbrakte han i 139

Fiskefjorden, og der hadde han besteget Møysalen mange ganger.