Page 138 - Litt av en tur

d
en Store joggeturen

S– d
igerfjord igermulen
Jeg er opprinnelig fra Innlandet i Hadsel, har hytte innenfor Stor-

vatnet og er særdeles godt kjent i hele området, særlig baksiden av

Møysalen. Tidligere hadde jeg bistått Harstad turlag med rutebe-

skrivelser på Hinnøya, sa dette var vel noe av begrunnelsen for at

jeg ble litt involvert i planleggingen og etableringen av turløypen

som skulle anlegges fra Andenes til Å i Lofoten først på 1990-tal-

let. Jeg fikk bl.a. i oppgave å trekke opp løypetraseen for A–Å-stien

mellom Andenes og Digermulen.

Det ble nedsatt en komité hvor Torbjørn og Trond Løkke og

undertegnede deltok. I et av de tidlige møtene hvor trasevalg fra

Sigerfjorden til Digermulen ble diskutert, kommenterte Torbjørn:

Jeg får vel ta en neve rosiner i baklomma og ta meg en liten jog-

getur for å sjekke opp og bli litt nærmere kjent med traseen. Han

mente altså å ta «en liten joggetur» tur/retur Sigerfjord – Diger-

mulen.

Jeg protesterte kraftig på gjennomføringsmuligheten, ut fra at

jeg i hvert fall ville beregnet TO eller TRE overnattinger – hvis det

var tale om fottur. Vel nok var Torbjørn antagelig i knallform, men

han var opplagt litt i villrede om avstandene.

Selv er jeg i villrede om det i det hele tatt ble noe av denne

«joggeturen» hans; ble den noen gang gjennomført?

(John-Eldar Pedersen)

digermulen – Blokken

Nei, den joggeturen ble nok ikke gjennomført. Så der var jeg vel

for stor i kjeften.

Men omtrent på samme tid løp jeg nesten samme distanse

motsatt vei, men vel å merke på veien – ikke i terrenget.

Vi var noen karer fra Sortland som hadde vært i Svolvær og

deltatt i et terrengløp. Etter løpet tok jeg hurtigbåten til Diger-

mulen og var bestemt på å springe veien helt heim. Men da jeg

passerte Raften, møtte jeg kjenninger; Sortland blandakor holdt

nemlig konsert der. Og etterpå var det fest, og jeg ble budt så mye

heimlaga vin jeg bare orka!

Dagen etter våkna jeg i et telt, med en enorm hauverk. Men

etter hvert klarte jeg å komme meg på beina, og på veien – og løpe-

turen kunne fortsette. I Blokken fant jeg en gammel, førskjarva

damesykkel, halvt begravd i ei myr. Og på den fortsatte ferden

videre .

138
(Torbjørn Løkke)