Page 13 - Blokken og Djupfjord

Storjordfjellet. Det topografiske navnet Storjord finner en flere plasser i Nordland og Troms, og navnet kjennetegnes av at det opprinnelig er et område med samisk bosetting.
I dette området, innerst i Storjordbukta, finner vi det andre samisk topografiske navnet Litj-Snolken, og Stor-Snolken. To Snolk-bekker, en ytre og en indre, renner på hver side av Snol- kene. I norsk språkdrakt kan Snolken omsettes til Snørrnese, en liten og en stor. Skrevet på samisk vil det bli «Snuolganjunni».
ARKEOLOGISK OG HISTORISK FORSKNING Mellomalderens gårder i Vesterålen er kjent gjennom forsknings- arbeid av historikerne Alf R. Nielssen, Solbjørg Ellingsen Foss- heim, Geir Remen og Helge Guttormsen.
Arkeologen Reidar Bertelsen sier i boka Lofoten og Vesterål- ens Historie – Fra den eldste tida til ca. 1500 e. Kr.: «Vi veit lite om hvordan overgangen fra en økonomi med jakt og fiske som ho- vedelement til en økonomi basert på fehold og åkerbruk, arta seg i detalj». Vi kan bare ane, sier han, at det må ha skjedd ei nokså markert sosial endring gjennom et slikt økonomisk skifte.
Kari Lindbekk og Øystein Bottolfsen har gjort et betydelig ar- beide med perioden 1600–1837 (Ref. Lofoten og Vesterålen His- torie, ISBN 82-7096-0780 og 82-993557-0-2). Deres bøker har vært til nytte under arbeidet med denne boka. Særlig boka til Øystein Bottolfsen for perioden 1700–1837, Fiskerbonde-samfunnet som ble utgitt av kommunene i Vesterålen og Lofoten i 1995.
Historiker og forfatter Johan I. Borgos må i stor grad takkes for hans store arbeid med bygdebøker i Vesterålen. Sortland Bygde- bok del 5, har vært til stor nytte for dette bokprosjektet.
EIENDOMSFORHOLD FOR GÅRDEN BLOKKEN FRA 1600–1865
Hadsel kirkegods eier Blokken og nabogårdene på østsida av Hinnøya. Ved reformasjonen overtar den danske krone dette jor- degodset. I 1613 gir den danske Konge, Christian IV (1588–1648), området til en dansk adelsmann. Det tidligere Hadsel kirkegods går så i len til forskjellige velyndere av kronen.
Christian V (1670–99) opprettet 1671 en ny lensadel utnevnt av kongen uten hensyn til fødsel. 1683 kom Christian V’s danske lov og 1684 matrikkelen.
I 1689, da en overrentemester, Peter Brandt, blir eier av Hadsel 12
Forrige side: Fra Innerdalsskaret. Knoppsoleie mot bekkefall.