Page 95 - Bladet Vesterålen 100 år

14 JUBILEUM Tirsdag 4. mai 2021 Bladet Vesterålen
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – Samferdselskampene – del 2
Båt, bil, ferje, fly, bru – det er stikkord for vårt tilbakeblikk for dagens fra jubileumsboka fra 2000. klipp om avisas dekning av kommunikasjon og samferdsel – hentet
Flyforbindelse og bruene
Å slå fast i etter- tid hvilke kommu- nikasjonsfaser som har vært viktigst for distriktet, kan være vanskelig. Alle pro- sjektene hadde stor egenverdi – hver til sin tid.
Som for eksempel da de gode storsildårene på slutten av 1800-tallet førte til uvanlig rask utbygging av telefonen og tele- grafene – en dyd av nødven- dighet for datidas næringsliv.
Bruene derimot var mer den direkte årsaken til vek- sten i distriktets næringsliv, som småflyplassen var det. Mens den første flyplassen, den NATO-bygde på Andenes, på sin side mer spilte en rolle midt imellom: Når man nå først hadde en stor flyplass, – hvorfor ikke bruke den også til sivil luftfart – til allmenn samfunnsnytte, var spørsmålet man stadig stilte.
Den aller første henven- delsen om flyanløp i Veste- rålen ble faktisk framsatt så tidlig som i 1937. I 1961 ble Stokmarknes tatt med på Wid- erøes sjøflyrute mellom Bodø, Svolvær og Harstad, et rutetil- bud som med årene kom opp i tre landinger daglig.
Det var likevel kravet om tilknytning til stamruten- ettet via Andenes som virkelig påkalte de store følelsene og resolusjonene. Etter at Fors- varet tidlig ga grønt lys for sivil luftfart, registrerte man i 1955 det første kravet om å få fly- forbindelse med Bodø.
Etter hvert ble kravet utvidet til å gjelde stamrutenettet til SAS. Selskapet kjempet lenge imot, med begrunnelsen at flystrekninga mellom Bardu- foss og Bodø var for kort til at det kunne forsvares å mellom- lande på Andenes.
I 1964 ble Andenes ende- lig tilknyttet stamrutenettet. Dermed var det tilbringertje- nesten som påkalte politikernes oppmerksomhet og energi. Lenge ble det seriøst diskutert hvorvidt man skulle benytte helikopter til denne tjenesten, noe som med hell hadde vært praktisert i andre distrikt.
Flytrafikk: Sjøl om den nye flyplassen på Skagen ble bygd som småflyplass (åpnet i 1962), var det også mulig for militære jetmaskiner å lande her. Her er også Hadselbrua, den tredje store i Vesterålen på plass (ferdig i 1978).
Noen vellykket løsning på problemet fikk man aldri. Så diskusjonen gikk ufortrødent videre, helt til SAS 1. novem- ber 1976 kuttet Andenes ut fra stamruta. Begrunnelse: Dårlig lønnsomhet.
Andenes ble med sin store og velutstyrte flyplass degradert til kortbaneplass, med Wid- erøes Flyveselskap som opera- tør.
Parallelt med kravet om å knytte Andenes til stamruta, ble det jobbet målbevisst med planene for enda en flyplass i midtre eller søndre delen av distriktet.
På en konferanse på Stok- marknes i 1961 med represent- anter fra Luftfartsdirektoratet, Widerøes og VIK, ble prinsip- pet om en mindre landflyplass i Vesterålen i realiteten avklart.
Det gikk likevel tre år før noe konkret skjedde; først mot slutten av 1964 la Statens Småflyplassutvalg fram si inn- stilling. Skagen flyplass ble her foreslått bygd i 3. etappe av en samlet prioriteringsplan for hele landet.
Stokmarknes lufthavn ble det offisielle navnet, og den sto ferdig i 1972. I løpet av to år vok- ste trafikken her slik at Skagen, som flyplassen på folkemunne ble hetende, raskt ble landets største småflyplass, – både med tanke på belegg og totale passasjertall. Og frekvens, kunne man også godt tilføyd.
Twin Otteren, «Kråka» kalt, ble sliteren – «den lille grønne» – som lenge ble iden- tifisert med landsdelens små- flyplasser. Men det skulle ikke gå mange årene før kravet om større fly meldte seg. Twin Otterens 20 seter hadde for liten kapasitet, og i 1981 satte Widerøe inn sitt nye 50-seters Dash 7 på vårt kortbanenett. Fra 1993 overtok Dash 8 i ulike utgaver, med kapasitet fra 39 til 78 seter.
Bruene
1964 var et av de store sam- ferdselsårene i Vesterålen. Det var året da hele tre nye hurti- gruteskip ble satt inn i regulær trafikk. Natt til 3. april startet det første regulære ruteflyet
fra Andenes, noe som innebar at Vesterålen var knyttet til SAS sitt innlandsrutenett. Og omtrent samtidig ble regulær bussforbindelse Sortland– Lødingen igangsatt på den nye Vesterålsveien. Denne ruta korresponderte med Nord- Norge-bussen og jernbanen på Fauske.
1964 var også året da Nord- land fylkes kommunikasjons- plan for de kommende 20 år staket ut de prosjekt som det skulle satses på – også i Vest- erålen. Men blant de foreslåtte prosjektene, sto ingenting om bruene i distriktet.
Det var nemlig et prosjekt som i sin helhet ble styrt lokalt av et eget bru-utvalg i VIK, opprettet i 1960. Det var Sort- lands ordfører P. C. Reinsnes som sto bak initiativet, og var drivkrafta bak det videre pla- narbeidet. Foruten P. C. besto utvalget av Edmund Fjærvoll fra Hadsel og Einar Rabben fra Andøy.
Tre bruer ble prosjektert, og ingeniørfirma Aas-Jakobsen ble engasjert for å lage forpros-
jekt med kostnadsoverslag. I følge dette skulle Andøybrua komme på 5,2 millioner kro- ner, Sortlandbrua 8,l millioner, mens Hadselbrua etter disse første beregningene skulle koste 12,6 millioner. De fak- tiske kostnadene ble imidlertid helt andre, i snitt fire ganger så høye.
I det hele tatt tok man økono- miske sjanser det ikke alltid var dekning for. Som for eksempel da grunnundersøkelsene og forprosjektene ble bestilt. Dette arbeidet kom på 20.000 kroner. Og for ikke å bli helt nedgjel- det allerede i starten, tappet man (les: Reinsnes) Vesterålen Interkommunale Tiltaksfond for 10.000 kroner – penger som var satt av til forsøk med flyn- dreoppdrett.
Utfallet ble i alle fall at noe flyndreoppdrett aldri ble real- isert. Men det ble så visst bru- ene! Den videre framdrifta for disse og den «4. Vesterålsb- rua» – Bøtunellen, er nærmere beskrevet i et annet kapittel.
I løpet av ni år, mellom 1974 og 1983, var fem bruer og to
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år