Page 234 - Bladet Vesterålen 100 år

16 JUBILEUM Onsdag 3. november 2021
Bladet Vesterålen
I september fylte Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – Om å lage avis – del 5
Prosessen med å lage avis har i hundre år gjennomgått ei revolu- Teksten er hentet fra jubileumsboka fra 2000. sjonerende utvikling. Her noen glimt fra denne avisas revolusjon.
Språket i avisa
Språkrøkt, rettskri- ving og grammatikk har neppe stått på timeplanen for de daglige «morramø- tene». Likevel har avisa gjennom tidene vært både nøye og oppdatert når end- ringer og utvikling har krevd det. Og i tillegg var det gjerne noen som hadde oppgaven med å lese korrektur...
Rektor Indregard ved Sortland Realskole og Gymnas instru- erte sine elever på 50-tal- let: «Bruk VESTERÅLEN som språklig forbilde, den følger nemlig gjeldende språknorm.»
Som det vil framgå i andre kapitler, har språket og rett- skrivingsnormene variert med tida og menneskene som har jobbet i avisa. Jamt over, som rektoren understreket, har avisa fulgt gjeldende språk- norm. Noen ganger litt i bak- kant, men som regel helt i takt med språkutviklinga i samfun- net for øvrig.
Sjelden har leserne reagert på avisspråket. Men det har forekommet. Her et klipp fra et innlegg i 1976:
Redaksjonell stakkarsdom
Laurdag 23. oktober hadde avisa Vesterålen eit førstesi- deoppslag om tilgrisinga av Åsandfjorden i Bø, ei tilgri- sing som har kravd 16 geiteliv. Reportasjen er den beste eg til dato har lest i avisa. Sakleg, pågåande og avslørande jour- nalistikk. Artikkelen er skri- ven på greit nynorsk, noko som høver i eit distrikt der folk snak- ker eit godt, nynorsk målføre. Dermed skulle alt vera vel og bra.
Når oppsettet likevel irriterte meg til å ta fram skrivemaski- nen, var det på grunn av den redaksjonelle handsaminga av stoffet. Overskrifter og bilettek- ster er nemlig på bokmål. Kvi- for?
Fra fire til åtte sider: I 1969 installerte Bladet Vesterålen en så kalt flattykk-rotasjon med intrykksverk for farger. Dermed var man i stand til å utvide fra fire til åtte sider helformat. Bjørn Grønli (t.v.) og Arne Pedersen.
Det er ikkje første gongen eg har lagt merke til denne mer- kelege fordelinga av målfor- mene i avisa, så vi kan ikkje ha å gjere med ein hendeleg glipp, men snarare ei medviten line. Det kan vel heller ikkje vera at redaktøren er redd for nedgang i laussalet om han tillet over- skrifter på nynorsk.
Om grunnen er at alle redak- sjonsmedlemmene har sove i nynorsktimane på skolen slik at dei ikkje makter å lage over- skrifter på nynorsk, skulle det vera mogleg på ein stad som Sortland å spora opp naudsynt ekspertise.
Mange, kanskje også redak- sjonen, vil truleg oppfatta dette som utidig pirk, men det er i beste meining eg tar opp dette utslaget av likesæle eller hjelpe- løyse i avisa. Kan eg rekna med
ein endeskap på denne redak- sjonelle stakkarsdomen?
Bodø, 25. oktober 1976 Jorulf Haugen
Og det gjorde det faktisk. Artik- kelen det ble referert til var skrevet av Kjell Snerte, for- mann i Noregs Mållag, som i noen år var en veldig aktiv kor- respondent i Bø. I fortsetninga ble nemlig hans artikler utstyrt med behørige nynorske titler.
Flisas dagbok
Flisas dagbok har vært en kjær vignett, med skiftende utse- ende opp gjennom åra. Den folkelige og litt upretensiøse ruta oppe til venstre på sida er ganske sikkert noe av det mest leste og populære i Bladet Vest- erålen.
Den dukket opp i 1949, da
redaktøren brukte spalten til å kommentere små og ofte trivi- elle hendelser i samfunnet.
Men: Klengenavnet Flisa fikk avisa allerede fra første dag, da en ansatt på Hermetikkfabrik- ken brettet den sammen og stakk den i baklomma – med følgende kommentar: Det er jo bare ei lita flis!
På 70-tallet dukket en til- nærmet lik spalte opp under navnet Lesere på tråden, som dukket opp med ujamne mel- lomrom – alt etter behovet.
Men i 1984 var denne kontak- ten med leserne tilbake i fastere former, under navnet Distrikts- glimt. Ved introduksjonen fikk vi vite at dette skulle være vår nye spalte beregnet på gløtt og smånytt fra Vesterålen, Lødin- gen og Kvæfjord. Dersom du har noe å berette, det være seg en
påminnelse, oppfordring eller en liten historie, tar vi gjerne imot en telefon eller et brev i posten.
I første utgave fikk vi i kort- form vite at det var bingo i Bø seks kvelder i uka, hva som gikk på Sortland kino, at hur- tigruteskipet «Narvik» var tatt ut av drift for besiktigelse samt at hjemmesykepleierne i Bø ikke fikk kompensasjon for dårlige veier.
Dessuten hadde vignetten Hav og havn sin faste plass her, med oversikt over flo og fjære pluss anløp av rutegående båter på Sortland.
28. november 1987 skiftet spalten navn til Flisas dagbok, med ny vignett-tegning av Atle Paulsen. Men innholdet var det samme.
I 1993 fikk denne spalten sel-
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år