Page 233 - Bladet Vesterålen 100 år

Bladet Vesterålen Tirsdag 2. november 2021
JUBILEUM 17
I september fylte Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – Om å lage avis – del 4
den, for da har jeg fått en liten bit av hjemkommunen min inn i stua her nede i Haugesund. (1997)
Kjære Bladet Vesterålen. Etter- som dere er den viktigste årsak til at vi møtte hverandre, syns vi dere skulle få vite dette før vi sier noe til familien ... (1995)
At ensidigheten og ensrettingen dermed blir like stor i Norge som i de land hvor en diktator sitter og ensretter avisene, synes å ha gått norske redaksjoner hus forbi. Hvorfor? Sover dere? Ser dere ikke hva som skjer rundt dere? Er dere blind? Har dere margarin i auan? (1995)
Jeg er ei jente på 11 år, faren min er fra Vesterålen, men nå bor vi like ved Oslo. Det jeg ville for- telle var at pappa synes Bladet Vesterålen er helt topp. Fordi det står så mye interessant i den. Men han vil gjerne at det blir mer orden. For eksempel at alt utenriksstoff står på en side, og alt med forskning på en annen. Pappa er så redd for å gå glipp av noe. Ellers synes jeg selv det med forskning er inter- essant. Tusen takk for ei kjem- pebra avis. (1993)
Brev fra avisa:
Vedlagt følger ditt innlegg i retur. Det lar seg ganske sik- kert gjøre å skrive om behovet for gjerding uten at man gir til beste karakteristikker av angjeldende saueeiere. Dessu- ten bør du vurdere å sette fullt navn under innlegget, ettersom du ellers risikerer å så mistenk- somhet i bygda. Vi vil nødig at bygdefolket skal gå og skule på hverandre og lure på hvem det var som karakteriserte den og den slik og slik i Bladet Vester- ålen. (1995)
Du ønsker en nærmere begrun- nelse for hvorfor din beretning ikke ble tatt inn i avisa. Svaret er ikke at den er dårlig skrevet. Tvertimot, det er meget under- holdende lesning. Problemet er bare at du gjennom din historie kan bringe personer og fami- lier i forlegenhet. Du beskriver nokså inngående den omfat- tende prostitusjon i havnene, og knytter ...NN... ganske tett til denne trafikken. Det ville være fullstendig i strid med Bladet Vesterålens linje om vi satte slikt på trykk – hvor under- holdende det enn måtte være. (1995)
Distriktets talsmenn vurderer distriktets talerør
– Er våre lesere tilfredse? Hvor- dan klarer vi å innfri de for- ventninger vårt klientell stiller til den lokale avis? Hvilken rolle kan vi spille i det lokale sam- funnsliv?
Disse spørsmålene stilte avisa i forbindelse med den store omlegginga i 1969, da nytt utstyr var installert og avisa kunne utvide fra fire til
åtte sider. Og her er noen korte utdrag fra hva «distriktets tals- menn» svarte.
Den første man griper til
– Jeg er ikke i tvil om at Vest- erålen har hatt stor betydning for distriktet gjennom årene. Som avis har den ikke bare gjort distriktet kjent utad, men har også kjempet dets sak og for vår landsdels interesser.
Selv om man kjøper hoved- stadsavisene og leser disse jevn- lig, er det likevel lokalavisen man først griper til. Der får man et bilde av det levende liv i bygda. Man får vite hvordan naboen har det. Lokalavisen blir på en egen og mer utfyllende måte folkets talerør og medde- ler. I så måte har vel Vesterålen på en upåklagelig måte fylt sin oppgave, og det synes å bli gjort på en stadig bedre måte.
Ordfører P. C. Reinsnes, Sort- land
Interkommunalt bindeledd
– Min erfaring er at intet inter- esserer den lokale befolkning mer enn akkurat det som skjer i deres nære naboskap. Og her kommer lokalavisen inn som det ypperlige bindeledd. Avi- sen blir også det gode bindeledd over kommunegrensene.
Det beste med bladet Vester- ålen er kanskje den politiske uavhengighet som preger avisen i referater og annet stoff. Den kan slå til alle sider. Man enga- sjeres og man irriteres, man gle- des og forarges. Til syvende og sist blir avisen en kjær venn som man skjeller ut, men likevel ikke kan unnvære.
Ordfører Harold Nicolaisen, Andøy
Et ansikt utad
– Jeg tror lokalavisen leses i langt større utstrekning også av våre sentrale myndigheter og politikere enn mange er villig til å tro. Den politiker som vil følge med i distriktenes liv og levnet, dets krav og forhåpninger, må helt enkelt skaffe seg kunnska- per gjennom den lokale presse. Det er vårt ansikt utad. Og nett- opp her synes jeg Vesterålen gir en god dekning.
For meg betyr det særlig meget at en avis er objektiv i referater og meldinger. Jeg synes det er viktig at en avis ikke har politisk slagside, og Vester- ålen kan vel med sin politiske frittstående stilling innfri disse forventninger bedre enn mange andre aviser. Det er også dette som har gjort Vesterålen til en lokalavis man i særlig grad set- ter pris på.
Ordfører Bjarne Bendiksen, Hadsel
Lokalavisen – en kampfelle
– I lokalavisen ser vi en kamp- felle – et talerør – som sammen med oss kjemper for de mange oppgaver vi skal løse og de mål vi setter oss. Den er blitt til en hjelp og en støtte i helt konkrete saker. Og den tar opp sam-
De ferdigtrykte avisene adresseres, pakkes og distribueres. Adresseringsmaskinen er automatisk (1970). Rolf-Ottar Antonsen (t.v.) og Kirsten Dahl.
funnsspørsmål til debatt i sin alminnelighet.
En tid savnet også vi i Lødin- gen en avis på det helt lokale plan. I dag kan vi si at dette savn er redusert i betraktelig grad. Vi har gjennom Vester- ålen fått en nyhetsformidler og et talerør vi etter hvert blir stadig mer tilfreds med. Men selvsagt krever vi at avisen også stadig må bli bedre.
Ordfører Reidar Rødø, Lødin- gen
Da Vesterålen i 1971 markerte sine første 50 år, het det i jubi- leumslederen:
I jubileumsåret er VESTER- ÅLEN et politisk frittstående organ med hovedoppgave å iva- reta det samlede distrikts inter- esser. Den utvikling som har funnet sted i Norge gjennom de senere år, gjør det klart for oss at dette er en oppgave som vil kreve stadig større innsats om vi ikke skal tape i kampen mot de bygdeutslettende kretser som i dag gjør seg gjeldende.
Hvis det å bli stor og mektig i seg selv skal være målet for en avis, da vet vi at vi ikke har lyk- kes. Fremdeles er vi nemlig dis- triktsavis. I en tid da tekniske fremskritt har gjort det mulig
for mennesket å nå kloden rundt på noen timer, da radio og fjernsyn bringer oss nyhe- tene inn i stuen på sekunder og minutter, kan man vel i høyeste grad ha grunn til å spørre seg om bygdeavisen lenger har noen berettigelse.
Svaret er ja. Distriktsavisen og bygdeorganet er blitt selve symbolet på det samfundsbeva- rende i beste forstand.
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år