Page 141 - Bladet Vesterålen 100 år

Bladet Vesterålen
Lørdag 3. juli 2021
JUBILEUM 19
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – Lokale kamper – del 3
Veiene måtte fikses før kongelig besøk: Standarden på mange veier var så elendig at biler kjørte seg fast i gjørma. (Foto: Alf Oxem)
visningstider, som har vært avpasset etter ferjerutene, nå kunne tilpasses den enkeltes livsrytme på en mye mer til- fredsstillende måte.
Ole Benjaminsen, Andøy
Bruene vil få en uvurderlig betydning for oss alle som bor i Vesterålen. Vi blir knyttet til fastlands-Norge i ordets egen- tlige betydning. Denne betyd- ning merker vi daglig med hen- syn til kommunikasjonene. Men også næringslivet merker dette, om ikke på Andøya så mye ennå, så innenfor distriktet som har kontakt med Andøy.
At Andøybrua førte til et lokalt problem for Risøyhamn, forutså man før brua kom. Å bygge en ny veg gjennom stedet vil komme på en halv million. Nå håper vi at Staten bygger denne som riksveg.
Arvid Falch, Øksnes
På kortere sikt skal man ikke se bort fra at utenforstående får lyst til å etablere seg i Vesterålen nå når ferjene er borte. Vi håper derfor alle på et bredt oppsving for regionen etter dette.
Imidlertid tror jeg det blir en annen side ved bruåpnin- gen som vil veie tyngst i skåla. Og det er dette forholdet vi alle kjenner så godt, spesielt i som- mersesongen: Dødskjøringen mellom ferjene. Dette tror jeg bestemt vil bli slutt på nå, og vi får en trafikk-ferdsel vi alle vil nyte godt av.
P. C. Reinsnes, Sortland
Dette er den største sak som har hendt distriktet på lange tider. Det vil bety oppsving for hele distriktet. Både økonomisk og industrielt har det alltid vært vanskelig at Vesterålen har vært oppdelt i øyer. Det har blitt for små områder, der den inn- byrdes og enkeltvise satsing har dominert.
Bruene åpner nå en ny port til et bredere samkvem som vil representere en felles tyngde på
mange vis. Vesterålen vil med sine 35.000 innbyggere bli et samlet begrep med større slag- kraft i fylket. Jeg ser også på det turistmessige oppsvinget Vest- erålen vil få som følge av bru- ene. Ferjene gjorde ikke Vest- erålen mer attraktiv i så måte. Nå tror jeg dette forholdet vil endre seg i positiv retning og få ringvirkninger langt utover denne sektoren.
Dragnes–Maurnes blues
Som et apropos til Øksnes-ord- førerens kommentar, skulle det her passe å referere artik- kelen Dragnes– Maurnes blues, med undertittelen Aldri har så mange kjørt så fort for så lite – og så få blitt tatt, fra signaturen Alfa i 1974. Men først en smule bakgrunnsinformasjon.
Veistrekningen Dragnes– Maurnes ligger på vestsiden av Hinnøya, og det er denne veien man må kjøre for å komme fra og til Andøya. Det går ferge fra Risøyhamn til Dragnes, og en annen fra Maurnes til Sortland og Strand. Alle disse fergeleiene vil bli eliminert når bruene om kort tid kan tas i bruk. Samti- dig blir Vesterålens mest kjente racerbane nedlagt.
Dagens siste fergeavgang fra Maurnes til Sortland går klokken 20.15. De fleste som er på dagstur på Andøya ønsker å trekke ut oppholdet lengst mulig, og tar følgelig sikte på å reise med siste ferge fra Maurnes. Dermed tar de fergen som går fra Risøyhamn klokken 19.30.
Da har man litt over en halv- time å gjøre unna de fire milene mellom Dragnes og Maurnes. Og det går bra – det har faktisk gått usedvanlig bra opp gjen- nom årene. Men det er rart med det – man begynner å tenke på dem der hjemme, man vet ikke om der er stor kø på Maurnes, og sakte, men sikkert siger gasspedalen ned mot dørken. En Stirling Moss er født.
Det heter seg at folk på Medby, Forfjord, Reinsnes og alle de andre plassene på veien fra Dragnes til Maurnes må ha spesielt høy styrke på TV’n når de ser Dagsrevyen.
Og så bluesen:
Vi står ombord på ferga
og stirrer spent mot land. Om noen få minutter
så blir det mann mot mann.
Seks bilmotorer ruses,
det strømmer ut eksos,
så skipper’n blir helt blinda og roper etter los.
I ripa henger chiefen,
i trygghet og i skjul. Han reddet seg på håret fra firogtyve hjul.
Far bryter rundt med giret og bilen bykser frem.
Her satses liv og lemmer, for alle mann skal hjem.
Vi kaster ut bagasjen
og vinner fart med det. Nå raser vi mot Maurnes i hundreogførtitre.
Det dukker opp en Fiat,
som skyndsomt girer ned.
– Slik går det, gliser fatter’n. – når kjærringa er med.
I buksnesfjord er skodde, den driver tjukk og tett, og far han slår av lyset for ikke å bli sett.
At veien er for alle
er slettes ikke sant. Ei kvige som vi møtte tok salto og forsvant.
Vi frykter ikke radar,
men vet at alt er trygt.
Her kjører Gud og hvermann, samt lensmenn like stygt.
Vi skrenser ned på kaia og rekker ferga hjem. Nå kan vi le av alle
som ikke nådde frem.
Kom oftere Olav!
Vi som kjører veistrekninga mellom Sortland og Stok- marknes har med lengsel sett frem til Kongens besøk, for nå må vel all den grusen som Veg- vesenet har spart opp de siste fem årene bli lagt på det som skulle vært veien mellom sen- trene i Vesterålen.
Allerede flere dager før Kon- gen kommer, ser vi at Veg- vesenet har begynt å fylle igjen de tusenvis av hull i veiene ved Kleiva.
Men hvorfor kommer ikke Kongen på årlige besøk til Vesterålen, eller i det minste hver gang en bro eller et annet monumentalt byggverk står ferdig? Det er sikkert mange trafikkanter som sammen med undertegnede vil være med på å invitere Hans Majestet til årlige besøk i vårt vakre øyrike.
Og dette mente ordførerne i distriktet om bruenes betyd- ning, ifølge VESTERÅLENs lille spørrerunde i 1974:
Sigvald Johansen,
Lødingen
Jeg tror aktiviteten i Vesterålen vil få et oppsving. Vi har selv merket denne tendensen etter at Tjeldsundbrua kom. Sko- leutviklingen vil bli styrket og næringslivet vil få en ny giv.
For vår kommune må vi fra sak til sak vurdere samarbei- det ut over regiongrensene når det er av livsviktig betydning. I
den forbindelse må nevnes det nåværende samarbeidet innen PPD-tjenesten. Og nå står vi foran et samarbeid også innen renovasjonen. Så det er ikke bare befolkningen i Vesterålen som nå hilser bruene med glede.
Ludvik Martinussen, Bø
Fordelene som følger i bruas spor kommunikasjonsmessig vil få ringvirkninger på alle områder av samfunnet. Til- førselstjenesten til sykehus blir mer lettvint, heimvegen for skoleelever og pendlere blir kortet ned.
Også næringslivet vil nå få et tryggere grunnlag å stå på, og all transport vil bli mer ras- jonell. Men det viktigste er like- vel følelsen av at vi her i Vest- erålen blir knyttet til resten av landet på en mer effektiv måte, noe som forhåpentligvis vil få positive følger for turismen.
Elnar Bårdsen, Hadsel
Ved hjelp av bruene blir det ingenting som skiller oss len- gre, verken internt i Vesterålen eller med det øvrige land. Alle belastninger som har fulgt med ferjene vil bli en saga blott, ikke minst på det sosiale plan. Men også ambulansetjenesten vil få en voldsom forbedring.
Næringslivet i distriktet vil bli langt mer konkurransedyk- tig. Som en konsekvens av dette vil vi også få bedrifter utenfra som vil etablere seg her. Og ikke minst vil arbeids- og under-
Sprut og skvett: Hadselbrua ble åpnet i 1978, og var den siste av de store Vesterålsbruene. (Foto: Alf Oxem) Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år