Page 139 - Bladet Vesterålen 100 år

Bladet Vesterålen Fredag 2. juli 2021
JUBILEUM 15
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – Lokale kamper – del 2
To år seinere ble AL Lofot- tunnelen stiftet. Men tunnelen under Hadselfjorden skulle bygges i privat regi og ikke i konkurranse med Lofotens fastlandsforbindelse, hev- det initiativtakerne da. I 1991 skiftet prosjektet navn til Hadselfjordtunnelen AS – og ble et felles vesterålsprosjekt. Spesielt ble det lagt vekt på at denne tunnelen ville binde sammen og styrke to nabore- gioner med likt næringsliv. I avisas lederkommentar til den nye utviklinga het det blant annet:
Ingen hast for Lofast
Vi er enige med Regionrådet om at Stortinget må ta trasévalget for Lofast opp til ny vurdering. Vi synes ikke det er relevante argumenter når Vegsjefen i Nordland mener trasévalget er gjort i samsvar med den mil- jøvernlov som har vært gjel- dende, og at ny lov ikke kan ha tilbakevirkende kraft. Vi vil her minne om at både vegmyn- digheter og storting gjorde sitt trasévalg mens forslag til nytt lovverk var ute til høring.
I valg av trasé for Lofast står det mange og tungtveiende interesser på spill. Myndighe- tene bør vokte seg vel mot hast- verksbeslutninger. Skjer det, frykter vi for en utvikling av karakter Mardøla og Alta.
De som ivrer sterkest for at arbeidet på Lofast-prosjektet bør komme igang raskest mulig etter det trasévalg som allerede er gjort, frykter for at nye utred- ninger kan føre til forsinkelser. Slik vi vurderer denne saken, vil man ha god tid på seg til grun- digere utredninger. Hastverks- beslutninger vil under enhver synsvinkel være en ulykke for alle interessegrupper.
Dermed hadde den inter-re- gionale enighet sprukket. Noe som ga vann på mølla for ytterligere mediaoppslag. Vest- erålingene hevdet at Lofast ikke var noe isolert Lofoten-pros- jekt, samtidig som nye miljøar- gumenter ble trukket inn. Her kom miljøvernbevegelsen og miljømyndighetene til hjelp med sine planer om å legge Øksfjorden-området ut som Møysalen nasjonalpark.
Lofotingene på sin side viste til at Vesterålen hadde fått sin fastlandsforbindelse og burde følgelig passe sine egne saker. Dette synet fikk full støtte fra Ofoten-regionen og søndre Troms med Harstad i spissen. Og Bladet Vesterålen kommen- terte striden slik i 1994:
Lofast – vegløsning og Had- selfjordtunnelen Næringslivsfolk og politikere i Vesterålen engasjerer seg nå ganske sterkt i drøftingene om vegløsning til fastlandet for Lofoten-regionen. Man ønsker å kjøre fram planene om tunnel under Hadselfjorden som alter- nativ til Nordre Trasé.
Vegsjefen har lagt fram sine nye utredninger, uten at tun- nelprosjektet er tatt med. Det kan man bare beklage. Nettopp dette berettiger, etter vår men- ing, i høy grad det krav som nå fremmes fra Vesterålen. Tun- nelprosjektet synes så viktig for den framtidige utvikling i de to regionene, at det vil være en forsømmelse fra sentrale myn- digheters side om prosjektet etterlates som uinteressant når Lofotens fastlandsforbindelse skal endelig fastlegges av Veg- direktoratet, regjering og stort- ing. Det er slutt på den tiden da man kunne leve av å være et vegkryss. Nå gjelder det prak- tiske samferdselsløsninger til beste for framtidig utvikling av næringslivet i både Lofoten og Vesterålen, som har så mange felles interesser, og beslektede næringslivsgrunnlag.
Kravet ble imøtekommet, og vegmyndighetene laget kon- sekvensutredninger for de seks ulike traséalternativene. Her anbefalte vegsjefen i 1995 nordre trasé, forutsatt at Had- selfjordtunnelen ble bygd sei- nere. I fylkesdelplanen som ble lagt fram året etter, skiftet vegsjefen mening og anbefalte nå tunnel-løsninga – noe også fylkesmannen støttet.
Da fylkestinget i 1997 behand- let planen, var det slutt på enstemmigheta også her. Med 34 mot 19 stemmer anbefalte tinget nordre trasé til Gulles- fjord. Mindretallet stemte for tunnel under Hadselfjorden. Dette var også førstevalget for regjeringas videre planlegging da Stortingsmelding nr 53/98 ble lagt fram. I Norsk Vegplan ble kostnadene for de ulike trasévalgene beregnet å skulle koste mellom 580 og 1500 mill kroner.
I mellomtida gikk arbeidet med veien fra Fiskebøl til Raft- sundet sin gang, kalt Lofasts første etappe. 7. november 1998 ble Raftsundbrua (711 m) åpnet og ferja til Kongselv lagt ned. I løpet av fire år var det bygd 21,4 km veg, inklusivt bruer og fire tunneler med samlet lengde 5,8 km.
17. desember 1998 vedtok Stortinget med overveldende flertall å fullføre Lofast fra Raftsundet mot Gullesfjorden etter alternativ C – nesten ti år etter første behandling. Det som da gjensto av Lofast var 29 km, hvorav to tunneler på 8,3 km.
Sluttsummen for hele pros- jektet kom på 1390 millioner kroner.
7. desember 2007 ble den nye E10-strekninga åpnet av dron- ning Sonja.
Tunnelborring: Sløverfjordtunnelen sett fra sin vestside på Årnøya, under arbeid i 1994.
Man feirer: Markering for gjennomslag i Sløverfjordtunnelen, ved tunnelens østside på Holdøy i 1995.
Seiersfeiring med snorklipping: Lofast ble en ny type samferdselskamp – mellom distrikter. Lofotingene vant den. Innvielsen av den gangs siste etappe over Raftsundet i 1998 ble foretatt av den oppvoksende slekt i området. Det videre Lofast-arbeidet sto på vent fram til 2003.
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år