Page 96 - På hyttetur i Vesterålen

uEt ulendt terreng var der, men kyrne så ikke i det. En dag hadde
tfARtsmål
ei ku forvillet seg opp på Botnhammaren og nektet plent å gå ned.
Sætra ble et populært
utfartsmål. Lag og for- Anna, som var seterjente da, fant råd. Hun tok forkleet og bandt

eninger sendte bud og det om hodet på kua, som lot seg villig leie ned.

bestillinger på rømme- Det var gode beiteforhold, spesielt oppover Slåtten, men ingen

kolle eller rømmegrøt. I meieri å levere melka til. Så det var å kjerne smør og koke ost. Og

de dager var det også den som har smakt det gule smøret som de laget på Sætra, glem-
foreningsliv på de trak-
mer det aldri. Stavkjerna, ostelaupen og smørtrauet er fremdeles
ter. Bl.a. Kinamisjonen

hadde årlige inntektsfes- brukbare om det skulle trenges.

ter der inne, og etter Av seterjenter jeg (Gunvor Steiro) husker er Anna, Jenny, Else,

slåtta ble det lagt danse- Valborg, Ada, Martha, Nikoline, Hanna, Alvilde, Jonette, Othilie

platt og bygd løvhytte Synnøve og Marith.
hvor rømmegrøt var fast
Høyonna gikk greit unna. Det ble bestemt en dag, og så dro
meny. Gustav Asphaug
alle brokløysingene innover, og det var ikke få. Når høyet var tørt,
var auksjonarius på for-
ble det delt mellom eierne. Det ble også torvet der inne, og både
eningsfestene.
torvet og høyet måtte roes hjem. Det var alltid så fin stemning

der, alle var så glade og spøkefulle, så å få være med på Sætra, det

var toppen.

RyA
Far drev småljåslåtte i ulendte lier mot Strielvdalen. Der spiste

Man overnattet mer enn jeg søte små markjordbær og ventet så gjerne, for jeg visste at vi

gjerne på Sætra. På gul- skulle til Sætra og spise rømmekolle. Vi delte oftest på et stort fat.
vet på kjøkkenloftet lå
En skje ble brukt for å sette en strek i rømmen, og så spiste vi på
den tykke båtrya. Utro-
hver vår side. Jeg kan se for meg den tykke, gule, litt snurpete røm-
lig hvor mange vi kunne
men, og den helt hvite surmelken under. Den var fast som kjelost.
ligge der samtidig. Ble
For oss var det å ta på hjemtur. Jeg husker bare gode varme
det trangt, lå man
dager og stille sjø, og at jeg satt på høyballen og drømte. Men far,
«teføttes». Rya er skikke-
lig tykk og av ekte saue- som måtte ro den lange veien til Strand, traff nok nordavinden

ull. Det kan jeg tydelig utfor Nessan, tenker jeg.

merke når jeg en sjelden Før i tida var jo somrene så varme. Kyrne var plaget av klegg

gang vasker den. I tørr og svartflue, og da var elva god å ty til. Da rant den stille og rolig

tilstand veier den 15 kg. – det var før kraftutbygginga. Seterjentenes badeplass var i høljet
(Gunvor Steiro)
lenger opp. Det er fremdeles forfriskende å ta seg et bad der, men

det er kaldere nå.

Karl Strøm husker at når det var tørke og vannmangel ute

i fjorden, rodde de inn til Djupfjordbotn med klesvasken. Der

hadde de ei stor jerngryte til kleskoking, og elva like ved. Og så

var det rømmekolla da. (Utdrag fra artikkel i Historisk Årbok for

Sortland 1996, bilder fra samme kilde)

92
Snytindhytta