Page 94 - På hyttetur i Vesterålen

Seterliv i Djupfjordbotn

Kaffepause på setervollen i Livet i Brokløysa besto av mye arbeid og slit, men det hadde sine

Djupfjordbotn midt på lyse sider også. Det var når det gikk mot vår og seterliv. Av de
1920-tallet. Med på bildet
«tilliggende herligheter» som det sto i skjøtet, befant det seg en
er blant andre Valborg
Thomassen, Jonetta Peder- god del eiendom i Djupfjord, både ved sjøen og til fjells. Den

sen, Kristian Pettersen og mest kjente er vel Seterjorda, der Sætra ble bygd av Ole Knutsen

Ole Johan Olsen.
og Hans Petter Jenssen på slutten av 1800-tallet. Sist i 1920 ble

det lagt loftgolv over kjøkkenet, så da fikk Sætra gjesterom. Hans

Petter Jenssens sønn, Johan Hansen, flyttet imidlertid sin seterdrift

til Djupfjorddalen. Den seterstua er holdt i hevd og brukes som

hytte fremdeles.

Om våren når dyrene skulle til seters, ble det liv og røre.

Buskapen ble drevet fra Inner-Brokløysa til Nessan, hvor de ble

tatt ombord i båt fra Kusteinen, rodd over fjorden og tatt på land

på Glad-sida, der det var gode forhold for «ilandstigning». Så var

det bare å jage dem innover til fjordbotnen, og kyrne så vel også

fram til oppholdet.

I Djupfjordbotn var det i 1900 fire fastboende. Det var Nils

Olsen, kona Berit og barna Frithjov og Maria. Det var nok ikke

bare idyll å være seterjente, men jeg tror de følte seg privilegert. På

90
setra så de jo alltid folk.
Snytindhytta
Arbeid og strev var de jo vant til.