Page 97 - På hyttetur i Vesterålen

fest foR seteRdRiften

I 1969 sluttet seterdriften, men 25 år etter, i 1984, syntes Marith Andreassen – som var den siste
seterjenta – og jeg (som ikke hadde vært seterjente) at det var på tide å markere en verdig avslutning

på et langt seterliv.

Av nysilt melk ble det igjen satt rømmekollefat i de gamle reolene. De ennå eksisterende seterjenter

og naboer inntok Sætra, som var grønnsåpevaska for siste gang. 36 fat rømmekolle ble spist!

Chris Oxlund – en av gjestene – skrev dikt, og vi ser at selv en danske fornemmet svunne tiders
seterliv: (Utdrag av diktet)

I dag er vi samlet her for å minnes

et tidligere seterliv som ikke mer finnes.

Ennå står den der, den gamle seterstua,
men borte er både hesten, budeia og kua.

Til stede er flere av datidens budeia

som minnes sin ungdomstid der oppe på heia.

Selv om dagen var både slitsom og lang,

gikk arbeidet unna med humør og sang.

Også den gang var lørdagen ukeslutt,

da fikk budeia besøk av sin gutt.

Han sa han skulle til Djupfjord på fisketur,

mens han pakket sin ryggsekk og smilte lur.

Hvordan dikteren kunne tenke seg at seterjenta fikk besøk på lørdagskveldene, vet ikke jeg, men i

årenes løp var det flere som ble å dele livet med han som kom på fisketur. (Gunvor Steiro)93
Snytindhytta