Page 87 - På hyttetur i Vesterålen

Før reguleringen var det alltid stor, fin fjellørret i elva gjennom

den flate Innerdalen. Vakker var elva lenger oppe i foss og stryk.

Det synet får man nå bare i særs nedbørsrike somre, når Trivatnet

en sjelden gang når opp i sin naturlige størrelse. Da kan det igjen

være vanskelig å komme over elva. Det er ikke langt til Trivatnet,

men oppstigningen er besværlig. Er sekken tung, må du nok regne

med en liten time før du når fram. Det går også an å gå over

åsryggen – på opptur litt til høyre for stien. Det blir lenger, og der

går man helst på tilbaketur. Vel oppe ved Trivatnet kan du enten

bare nyte synet, eller gå, nærmest hvor som helst, videre opp til

høyre, over breer til topps på Nordtind, eller til venstre og fram

til Snytindhytta. Går man langs sørsida (til høyre), kommer man

fram til Fjerde- og Femtevatnet (Småvatnan). Fisk alle vegne, det

eneste som trengs er bra kondisjon, fjellgleden får du undervegs.

Ganske umulig å beskrive.

Jakt

Rypejakt har vært drevet i Blokkenfjellene gjennom uminnelige

tider. I gammel tid var nok jakt viktig for innkomsten. Senere ble

det mer sport, selv om noen ekstrakroner ikke var å forakte. På

trettitallet kom pengene godt med. Det hendte nok at folk tok seg

fri fra det ordinære arbeidet, vel ofte på verftet, for å ligge på hytta

i Innerdalen gjennom hele uka og jakte på fjellrypa. Det var ingen

springveg ned til Blokkengården, og jegerne tok med seg ladeutstyr

pluss lær til halvsoling av sko. Fjell og stein tar hardt på fottøyet, og

man kunne ikke la seg stoppe av slike praktiske problemer.

Enkelte år var det mye rype i fjellet, og det fortelles om dags-

fangster på opptil 55 fugler, ja, enda til 60 er nevnt, men kanskje

er det å ta av tillegget. I krigens dager skulle alt av geværer leveres

inn, også hagla. Det syntes ikke Blokken-jegerne noe om, og fort-

satte som før. Også gutter i 12–14-årsalderen fikk være med på

jakt. Dette var dobbelt spennende. Starten gikk gjerne i fem-tida, i

båt over Nervatnet og Innervatnet. På turen innover ble geværene

hentet ut fra sitt gjemme i fjellhuler ved vatnet. Etter slitsom jakt

i hardt terreng, og seint på dag, var det igjen å sette seg til årene.

Det var et slit, men neste jaktdag var strabasene glemt.

Under krigen ble det ganske umulig å få kjøpt haglpatroner,

men jegerne fant på råd, de ladet sjøl. Krutt fikk de av kvalfan-

gerne, men kvalkanonkruttet besto av klumper store som erter,

og uegnet til jaktammunisjon. Først måtte kruttet gjennom kaf-

fekverna. Den var likevel ikke i bruk grunnet kaffemangel. På

slutten av krigen slapp man opp for hagl. Oppfinnsomheten var 83
Snytindhytta
imidlertid stor. Det ble satt masse hull i en liten boks. Boksen ble