Page 89 - På hyttetur i Vesterålen

En hard jakttur

Bjørn Glad forteller om en ganske spesiell og hard jakttur for

rundt 50 år siden: – Det hendte i oktober 1954. Jeg hadde vært på

fest kvelden før, og var nettopp gått til sengs, da bror Christoffer i

femtida på morran kom og ville ha meg med på jakt. Jeg var ikke

tung å be, men kom meg opp i ei fart. Jeg rakk ikke å spise, men

smurte niste og pakket sekken. Vi var tilsammen fire jegere som

drog helt til Innerdalen.

Et par av oss gikk opp i Nordtinden. Vi jaktet overalt, men

der fant vi ingen rype. Jeg gikk derfor alene Øverlemman innover

Nordtinden, høgt over Trivatnet. Da jeg kom så langt som til Sjet-

tevasskaret, fikk jeg se en stor flokk ryper over Sjettevatnet. Jeg fikk

kontakt med Christoffer nede ved Femtevatnet. Der møttes vi,

drakk kaffe, og ble enige om å gå mellom Femte- og Sjettevatnet

opp i Snytindan. Rypa var kvit og lett å se. Klokka var etter hvert

blitt to på ettermiddagen, og vi hadde allerede gått langt, likevel

gikk vi opp i fjellet og helt fram til Løbergskaret. Vi hadde da fått

26 ryper, men nå var det blitt ganske mørkt.

Rypa satt spredt, og var ganske “venn”. Det var derfor fristende

å fortsette jakta, vi fant imidlertid å måtte ta på heimvegen i all

hast på grunn av mørket. Vi valgte å gå forbi Småvatnan og Trivat-

net, det var enklest. Da vi kom så langt som til Stupet i Trivasselva,

var det blitt veldig mørkt, og vi skjøt et par skudd for å varsle de

to som i over fem timer hadde ventet på oss i Innerdalshytta. Da

vi skulle over Trivasselva, etter en lang og slitsom dag med lite mat,

og ei natt omtrent uten søvn, med tung ryggsekk og på slitne bein,

havnet jeg på ryggen i den strie elva. Jeg greide imidlertid å karre

meg opp, og begge kom vi i god behold ned til hytta.

Jeg var blaut til skinnet, og måtte sitte ved fram-åran over hele

vatnet ned for å holde varmen. Men heim kom vi da etter seson-

gens mest strabasiøse jakttur!

Fiskestell og kultivering

Fiske i vatnene har betydd mye for folk i Blokken. I gamle dager

var det nok mye matauk, siden er det blitt sport og rekreasjon.

Nervatnet og Innervatnet er definert som laksevassdrag, og her

er det tatt mye stor og fin fisk opp gjennom årene. Da demninga

kom i 1917, ble det stopp for sjøfisken, og fisken kom i “tvarr”. På

femti-tallet ble det bygd trapp etter initativ fra Kristen Glad. Det

ble søkt om tilskudd, og man mottok 5.000 kroner til formålet.

Trappa fungerte bare periodevis, mye på grunn av vannregule-

ringen og andre problemer. Etter at flommen tok demninga 11. 85
Snytindhytta
januar 2002, ble det bygd trapp i den nye demninga. Heller ikke