Page 85 - På hyttetur i Vesterålen

HS
OTELL ORGENFRI

Innerdalshytta ble bygd
først på trettitallet av

Torstein Glad og Kristian

Kristiansen (Torsteins

svoger). Hytta var ofte

utlånt, og den ble raskt
populær, så populær at

den fikk navnet Hotell

Sorgenfri. Her har slåtte-

folk, jegere og turfolk tatt

inn. Ofte var det fullt

hus. Bjørn Glad minnes
et besøk med seks mann

og tre hunder – men da

var det bra fullt. Foran hytta: ekteparet Julie Glad og Kristian Kristiansen. Bildet tatt på 1980-tallet.

En gang på 90-tallet ble hytta brent som lite brukelig. Egentlig en stor feil, svært mange har gode

minner fra “hotellet”. Siden er det bygd ny hytte på samme sted. (Foto: Bjørn Glad)

Når våren kom ble kyrne drevet langs vatnet til Nerdalen, og

før hyttene kom, ble det rodd opp de to kilometrene over vatnet,

morgen og kveld. Etter at hyttene var reist, ble arbeidsdagen kor-

tere ved at seterfolket overnattet i dalen, og melka separert før man

tok på heimtur.

På midten av 30-tallet kom de første motorbåtene. Det var små

to-taktsmotorer på ca 3 HK, produsert ved Blokken Skipsverft. Skogplanting i Nordbukta,

Motoren, som ble kalt “Blokkhesten”, fikk først en liten bensin- Innerdalen rundt 1929.
Med på bildet (fra v.) Hjør-
skjenk, og etterpå gikk den mer eller mindre villig på lysolje eller
dis Jakobsen og Aslaug Isak-
solar etter som en hadde. Det skal ennå finnes én slik motor igjen i
sen. Mannen helt til høyre
Blokken som det er vel verdt å ta vare på. I 1957 var det definitivt er Olaf Pedersen. De øvrige

slutt på seterlivet i Blokkendalen.
mannfolkene er ukjente.

Bjørneplage

Av et matrikkelutkast fra 1723 kan man lese om stor bjørneplage

i Blokkendalen. Sau og geit måtte gjetes, eller dyrene ble ført over

til Langøya der det ikke var bjørn på denne tiden.

På Gjetarneset ved Innervatnet hadde Petter Glad sine dyr,

og Torstein Glad skreiv for mange år siden i hytteboka som sto

på Gjetarneset om ei gjeterjente som het Tobine og gjette sauene

og geitene der. Hun var ikke skvetten av seg. Det kom en bjørn

og ville ta ei geit, men da rente Tobine til, og tok tak i den andre

enden av geita. De sleit i hver sin ende, men Tobine var veikere 81
Snytindhytta
enn bjørnen, og måtte slippe taket. Men Tobine fant på råd, hun