Page 83 - På hyttetur i Vesterålen

Avreise fra Innerdalen.
Det gikk bra også denne

gangen. Bildet antakelig

fra rundt 1940.

jorder ved setrene der det foruten gras, også periodevis ble dyrket

en del poteter. På det meste var det fire–fem setre i drift, og opptil

40 kyr. Kyrne ble drevet til dals langs sørsiden av Nervatnet. På de

vanskeligste partiene fulgte kreaturene en ryddet buveg, og nord-

landskua hadde ingen problemer med å komme fram. For noen år

siden ble dalen åpnet med skogsveg, godt kjørbar sommerstid helt

fram til Innervatnet.

Mye ved til brensel er tatt ut gjennom årene. Isen gir vinterstid

utmerket transportveg til de fleste skogteiger, og selv etter at det

ble veg, gir isen best adkomst, og isen blir fortsatt brukt. Det ble

tidligere stukket og tørket en del brenntorv i dalen, transportert

på samme vis.

Utmarkslåtta

På begge sider langs Innervatnet og i Innerdalen var det utmark-

slåtter, helt til flere år etter krigen. Selv om det var tungt arbeid,

betydde markaturene liv og røre, og noe hele gården gledde seg til.

Etter at slåttonna var unnagjort nede i Blokken og i Nerdalen, drog

man videre mot Innerdalen. Ble det godvær, hadde man følelse av

ferie, og ofte fulgte det en del moro med. Det ble fisket både med

garn og snøre. Blokkenvassdraget var før demninga og elverket

kom i 1917, et utmerket laksevassdrag, og det ble tatt mye fin og Fra seterlivet i Nerdalen.

stor fisk.
Det var til sammen fire–
fem sommerfjøs og rundt
De forskjellige slåtteteigene fikk navn. På sørsida var det, regnet
40 kyr og ungdyr på det
nedenfra: Klubben, Hestbåsen og Musbakken. Her er og ei lita elv
meste på Blokken-gården.
eller bekk, som med stor vannføring, kaster som et slør utover, og der-

med var navnet gitt; Brudesløret. Like innenfor Brattberget kommer

Littmusbakkan, Klubben, Vedfellingen og Blankbergan. I regntunge

dager var det ikke sjelden Blankbergan kastet stein på slåttfolket.
79
Snytindhytta