Page 59 - På hyttetur i Vesterålen

– mangebørsteormer med

taklagte ”plater” på ryg-

gen – er også vanlige. Tre-

kantmark og posthornmark

opptrer hyppig fastvokst

både på stein og tang.

Fjæremakken legger
Trekanmark,
Posthornmark,
igjen ”spaghettilignende” Pomatoceros triqueter
Spirorbis spirorbis

avføringskveiler i sanden.

Fjæremakken kan bli minst

35 cm lang, og er en av de

aller største mangebørste-

ormene vi har. Den brukes

som agn. Grav raskt og dypt

i fordypningen ved siden av

avføringskveilen.
Fjeremakk,
Albueskjell,
Arenicola marina
Patella vulgata
På større stein eller sva-

berg i bølgeslagssonen fin-

ner vi ofte albuesneglen.

Denne algespiseren sitter

sugd fast til underlaget,

men kan pirkes løs med en

kraftig kniv, og spises rå om

man vil.

Langs store deler av både

vår kyst og Sveriges vestkyst
Vanlig strandsnegl,
Butt strandsnegl,

brukes navnet kobbunger
Littorina littorea
Littorina obtusata

om strandsneglene. Ordet

stammer fra det gammelnorske navnet for snegleskall; Isl. ”Kudungar”, og har med andre

ord ingen ting med kobbe (jfr. steinkobbe = sel) å gjøre. Mest utbredt er vanlig strandsnegl

og butt strandsnegl.

Det finnes mange ulike typer muslinger/”skjell” i fjæra. Det vanligste i steinfjæra er

blåskjell. Har man laget seg et bål, eller tatt i bruk grillen, er det lettvint å tilberede blåskjell

ved ”naturmetoden”. Hiv

blåskjellene på grillen eller

blant glørne i bålet og vent

til skjellene åpner seg. Nyt

dem straks de er avkjølt. I

sandfjæra finner vi skallene

av mange ulike muslinger,

hvor noen av de vanligste

er hesteskjell (oskjell), saue- Blåskjell, Kuskjell,
55

skjell (hjerteskjell), sandskjell
Mytilus edulis Arctica atlantica