Page 60 - På hyttetur i Vesterålen

og haneskjell. Det kraftige kuskjellet (mye brukt agn som det var vanlig å ”pike” med lange

stokker med lansett med mothaker) er kanskje det dyr i verden som kan bli eldst (220 år

gammel).

Løfter du opp en stein

i fjæra, er sannsynligheten

stor for at du vil få øye

på marflo (tanglopper). De

tilhører amfipodene, en

krepseorden med mer enn

200 arter ved norskekysten.

Tanglusene (isopodene) fin-

ner vi som regel i tangen.
Tangloppe,
Tanglus,
Gammarus locusta
Idotea baltica

Eremittkrepsen – ”Eneboeren”

Denne sjarmerende krepsen ser vi gjerne

spankulerende på sandbunnen, alltid klar til

å trekke seg tilbake i sikkerhet i snegleskallet

som huser den. Til tross for navnet (eremitt

= ”eneboer”), lever den ofte sammen med

opptil tre andre arter; en mangebørstemark,

en hydroide og en isopode.

Som barn har de fleste av oss ligget på Eremittkreps,
Pagurus berhardus
bryggekanten eller balansert blant steiner i

fjæra utstyrt med et sprukket blåskjell festet

til en hyssingstump på jakt etter strandkrab-

ben. Dette er en lite brukt delikatesse. Kok

krabbene i saltvann (15 min), fjern ”huset” og

”paven” (magesekken) og knus krabbene i en

kjøkkenmaskin. Sil av kraften og bruk denne

i en skalldyr-, eller fiskesuppe. Strandkrabben

egner seg også svært godt som agn.

Blant pigghudene finner vi nesten alltid Strandkrabbe,

sjøstjerna, vanlig korstroll. Som regel vil vi Carcinus maena

også finne både den røde og den grønne krå-

kebollen, sistnevnte dessverre i store mengder.

De har beitet ned betydelige deler av taresko-

gen.

Av fisk er det gjerne bare den ålelignende

tangsprellen vi finner i ei ”tørrlagt” fjære. Den

ligger gjerne i små vannpytter under større

56
steiner eller tangklaser.
Tangsprell, Pholis gunnelus
Hyttetur